Fremtidens finansrapportering: | KPMG | NO
close
Share with your friends

Fremtidens finansrapportering: Miljø og bærekraft på finansdirektørens bord

Fremtidens finansrapportering:

Målestokken har flyttet seg for hva som er tilstrekkelig finansrapportering; nå kan ikke virksomheter lenger unngå å redegjøre grundig for sin innsats innen miljø og bærekraft.

1000

Kontaktperson

Director, Advisory

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Miljørapportering var enklere før. Selskapene skrev som regel «vår virksomhet påvirker ikke nevneverdig det ytre miljø» i årsrapportene sine, nærmest uansett om det var sant eller ei, og tenkte lite over temaet før neste årsrapport skulle skrives. Den tiden er nå forbi, og den kommer heldigvis ikke tilbake.

Én av grunnene til fremskrittene innenfor bærekraftig rapportering er at oppvakte investorer har begynt å stille spørsmålet fra det motsatte utgangspunktet: «Hvordan påvirker klimaendringene ditt selskap finansielt»? Selskaper som ikke kan dokumentere og redegjøre for hvordan de forholder seg til dette spørsmålet på et troverdig vis, utgjør en risiko i porteføljen til seriøse investorer.

Sterkt internasjonalt miljø innen bærekraft

– Mange virksomheter har blitt mye flinkere på miljørapportering de senere årene. Ledende virksomheter har også arbeidet med å skifte fokus når det gjelder menneskerettigheter, fra å vurdere risikoene for virksomheten til hvilken risiko virksomheten utgjør for rettighetene til menneskene som påvirkes av driften. Bedrifter har også begynt å endre tankegangen fra hvordan virksomheten påvirker miljøet, til hvilke finansielle følger klimaendringene kan gi bedriften. Det skal sies at dette temaet er krevende, fordi det stadig blir flere områder hvor virksomheter må ta ansvar og informere om hvordan de gjør det, sier Anette Rønnov, leder for KPMGs tjenester innen bærekraft.

Hun har nesten 20 års fartstid innen bærekraft, de fleste av dem i KPMG, og har fulgt utviklingen tett både i Norge og internasjonalt.

– Det er en stor styrke for KPMG at vi har et sterkt, internasjonalt miljø på denne fronten, og at vi har et veldig tett samarbeid på tvers av landegrensene. Her hjemme liker man å tro at Norge er et foregangsland på bærekraftfronten, men det er like fullt et faktum at mange bærekraftaspekter er bedre ivaretatt i utlandet.

– La oss ta et eksempel: I 2013 innførte Norge et krav om kvoteverifikasjon, noe som betød at CO2-regnskapet for enkelte aktører må verifiseres av en akkreditert tredjepart. Dette hadde imidlertid vært et krav i mange andre land helt siden 2005. Vi i KPMG hadde da en fordel i at vi umiddelbart kunne involvere dyktige folk med lang, praktisk erfaring på området, forteller Rønnov.

Ansvarlighet lønner seg

Ansvarlighet er et sentralt begrep. Blant annet har Norge på flere områder forpliktet seg til internasjonale avtaler og konvensjoner, som UN Guiding Principles og Paris-avtalen. Kanskje blir de ikke ratifisert eller implementert umiddelbart, men næringslivet kan ikke ignorere dem til de blir gjeldende.

– Når det gjelder Paris-avtalen, må norske virksomheter i praksis besvare tre spørsmål: «Tror din virksomhet at Norge vil implementere Paris-avtalen?», «Hvordan vil Paris-avtalen påvirke din virksomhet?», og «Hva gjør dere med det?». Alle som mangler svar på de to siste spørsmålene, svarer i realiteten «nei» på det første. Det er et dramatisk – ja, noen vil kanskje si uansvarlig – standpunkt å innta, sier Rønnov. Konsekvensen kan være at virksomhetens produkter ikke møter fremtidige miljø- og klimakrav fra myndigheter, kunder og investorer, eller at virksomheten kan bli stilt juridisk og økonomisk ansvarlig for forurensning den har forårsaket. I tillegg kommer økte krav og forventninger fra forbrukerne knyttet til miljø og bærekraft. Dersom bedriften ikke klarer å møte disse forventningene, kan den raskt miste markedsandeler til mer proaktive konkurrenter.

Tettere på finans

– Virksomheter må ta ansvar, tenke langsiktig, være føre var og dokumentere tiltak og resultater – og gjerne sikre seg med uavhengig verifikasjon. En slik verifikasjon handler om mer enn å skrive en erklæring, den skal gi et korrekt og balansert bilde av hva selskapet gjør, og måle hvordan selskapet gjør det bedre over tid. Her trenger selskapene et miljø som våger å utfordre dem på en konstruktiv måte, påpeker Rønnov.

Dette påvirker hvordan selskaper redegjør for sin virksomhet overfor investorer, samfunn og omgivelser, blant annet i årsrapporter og annen finansiell kommunikasjon.

– Selskapene har lang erfaring med å rapportere til sine interessenter om hva og hvor stor økonomisk verdi de skaper. Fremover vil de også måtte synliggjøre den bredere samfunnsverdien og forringelsen de bidrar til, altså hvilke positive og negative eksternaliteter de påfører samfunnet. Her snakker vi ikke bare om miljø, men også samfunnsmessige spørsmål som lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og andre forhold som kan gi et bredere grunnlag for å vurdere hvor bærekraftig virksomheten er, slår Rønnov fast.

– Det kan være veldig arbeidskrevende å sette en prislapp på disse elementene, og det er vanskelig å forestille seg at man skal kunne gjøre etterrettelig og forpliktende arbeid på dette området uten at økonomi- og finansavdelingene i de ulike selskapene engasjerer seg, avslutter Anette Rønnov.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn