Stalldrift og den mva-rettslige grensen mellom idrett og næring

Grensen mellom idrett og næring

Agder lagmannsrett har sett nærmere på stalldrift, og gitt et lite innblikk i hverdagen for noen av Norges beste sprangryttere.

Relatert innhold

Hesteløp

Saken gjaldt en hestestall i Vestfold. Både pass av hest og salg av hester hest er merverdiavgiftspliktig virksomhet, mens rideopplæring er regnet som undervisning, som er unntatt merverdiavgift. I tillegg drev innehaveren sprangridning på høyt nivå, noe som også er regnet som unntatt.

I forbindelse med OL og EM anskaffet stallen flere hester som skulle brukes i konkurranser. Konkurransehester er dyre, og stallen sikret seg investorbistand i form av rente- og avdragsfrie lån. Investorene så først for seg å få dekning dersom hestene ble solgt med gevinst, og inntekten skulle da fordeles i henhold til innskutt kapital.

Samtidig var det enkelte avtaler som omtalte partenes "andel" i hestene. Etter skattekontorets syn tilsa dette at hestene i realiteten var eid i fellesskap av partene, og at de derfor ikke var en del av stallens virksomhet. Videre ble det hevdet at disse fire hestene var kun til bruk i konkurransevirksomhet, og at de derfor ikke hadde relevans for stallens avgiftspliktige virksomhet. Hestene ble i stedet omtalt som "private hester" som ikke var en del av stallens avgiftspliktige virksomhet.

Tingretten opphevde vedtaket, og lagmannsretten sa seg enig i dette resultatet.

Når det gjaldt eierskap, konkluderte retten med at hestene klart var eid av stallen alene, og at investorstøtten var et ordinær lån, ikke et innskudd. Vedrørende relevansen for stalldriften viste retten til at denne typen hester må vises frem i konkurranser om man skal oppnå en god pris på. At hestene var ridd i OL og EM kunne ikke føre til at de ikke samtidig kunne anses som investeringsobjekter. Snarere tvert imot, deltagelse og gode plasseringer i konkurranser var nødvendig for å kunne få en prisstigning på hestene.

Dommen er interessant, man kanskje ikke helt overførbar på næringslivet ellers. Det er imidlertid verdt å merke seg at i denne saken hadde partene valgt en litt uheldig ordlyd i enkelte avtaler, noe Skatteetaten tok tak i og brukte som argument for å tilbakeføre merverdiavgift. Selv om saken synes å ha fått et korrekt utfall, er det klart at mye arbeid kunne vært spart om man hadde vært litt mer påpasselig under avtaleinngåelsene.

Les hele dommen (pdf)


Kontaktperson

Hans Martin Asheim, advokat/ manager
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform