Fradrag for merverdiavgift ved fiktiv fakturering

Fradrag for merverdiavgift ved fiktiv fakturering

En ny dom sier litt mer om kravet til aktsomhet ved fradragsføring av MVA ved fiktiv fakturering.

Relatert innhold

Byggearbeider

Saken gjaldt et større entreprenørselskap X som hadde engasjert en rekke enkeltpersonforetak. Flere av disse enkeltpersonforetakene hadde samarbeidet med entreprenøren i lengre tid, og det var etter alt å dømme bygd opp et visst tillitsforhold her.

Innehaveren av et av disse enkeltpersonforetakene (A) kontaktet X, og hevdet å representerer andre enkeltpersonforetak (B og C), som kunne tilby seg å utføre oppdrag.

Det som faktisk skjedde, i alle fall i henhold til politiforklaringen til A, var at det var A selv som gjorde oppdragene. Han benyttet arbeidsuføre personer til å opprette enkeltpersonforetakene B og C, og fikk disse til å fakturere med påslag av moms. Inntektene ble imidlertid fordelt direkte mellom de involverte.

Det er på det rene at denne typen virksomhet er ulovlig. Det sentrale for denne saken var imidlertid om X hadde fradragsrett for oppkrevd merverdiavgift. Vilkåret er såkalt kvalifisert uaktsomhet, om X burde skjønt at noe ikke var som det skulle være her.

Selve fakturaene var i hovedsak korrekte, med kun noen mindre uoverensstemmelser. Både B og C var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det var altså ikke noe som åpenbart tilsa at noe var galt. Det som imidlertid synes å være utslagsgivende er at X aldri møtte innehaverne av de nye enkelpersonforetakene B og C. I alle møter og forhandlinger var det A som representerte de andre selskapene, og det var og A som signerte alle kontrakter. At man hadde historikk med A hjalp ikke, her var det såpass mye uvanlige forhold at X burde skjønt at ting ikke stemte. X fikk derfor ikke fradragsført denne merverdiavgiften.

Retten pekte også på at svart arbeid var utbredt i bransjen, noe som tilsa ekstra overvåkenhet.

På generelt grunnlag anbefaler KPMG at man gjør en jevnlig gjennomgang av alle kontraktsforhold, og at man er særs varsomme med nye leverandører. Er man usikker, er det ofte en god ide å be en utenforstående, for eksempel advokat eller revisor, om å ta en titt på saken. Som denne dommen viser, når man inngår avtaler som for utenforstående virker litt merkelig, da hjelper det ikke at man har historikk med de involverte.

Les hele dommen (pdf)


Kontaktperson

Hans Martin Asheim, advokat/ manager
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform