Skattemessig eierskap av leaset formuesobjekt i leasingperioden

Skattemessig - leaset formuesobjekt i leasingperioden

I dom avsagt av Oslo Tingrett 8. desember 2015 kom retten frem til at det avgjørende for skattemessig eierskap under leasingperioden er hvordan leasingavtalene blir praktisert og at leasingselskaper ofte vil ha en særlig oppfordring til å gi skatteetaten nærmere opplysninger om leasingforholdet.

Relatert innhold

Leasing - nøkkel

Det sentrale spørsmålet for domstolen leasingselskapet var skattemessig eier av biler det leaset ut til diverse bilforhandlere i inntektsårene 2009-2010.

Disse inntektsårene brukte selskapet en standardkontrakt med en leieperiode på 12 måneder. Det var angitt en utkjøpspris etter leieperioden, men ingen plikt for leaser til å kjøpe bilen. Retten kom imidlertid frem til at ordlyden i leasingavtalen ikke kunne være avgjørende fordi leasingavtalene var praktisert på en annen måte.

Undersøkelser viste at det bare var 0,2-0,3 % av bilene som ble levert tilbake til leasingselskapet, og at disse tilfellene skyldtes konkurs hos leaser. Undersøkelser viste også at mellom 60-70% av bilene ble solgt til leaser i løpet av de første 6 månedene i leasingperioden. Etter rettens syn var leasingforholdet i realiteten en finansiering av leasers varelager.

Basert på de generelle vurderingsmomentene for hvem som skal anses som skattemessig eier av leasede formuesgjenstander i lignings-ABC kom retten frem til at leaser var skattemessig eier av bilene allerede ved inngåelsen av leasingkontraktene.

Leasingselskapet hadde krevd avskrivinger på de utleide bilene. Tingretten nektet fradrag med den begrunnelseselskapet ikke var skattemessig eier av bilene i leasingperioden.

Siden det var gått over to år etter inntektsåret måtte retten vurdere om leasingselskapet hadde gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger" i forbindelse med selvangivelsen slik at det var endringsadgang i 10 år etter inntektsåret, jf. ligningsloven § 9-6.

Fordi spørsmålet om skattemessig eierskap av bilene var så sentralt for leasingselskapet og typetilfellene i lignings-ABC fort kunne medføre at leasingselskapet ikke ble ansett som skattemessig eier, forelå det etter rettens syn en klar og konkret oppfordring til å gi skatteetaten nærmere opplysninger. Retten kom derfor frem til at det var gitt ufullstendige opplysninger når leasingselskapet ikke ga mer informasjon om sin kjernevirksomhet til skatteetaten.

Fordi leasingselskapet hadde gitt skatteetaten ufullstendige opplysninger mente retten også at det forelå adgang til å ilegge leasingselskapet tilleggsskatt på 30 %, jf. ligningsloven § 10-2.


Forfattere av artikkelen:

Ørjan Ravna Rørmoen, advokarfullmektig/ manager
orjan.ravna.rormoen@kpmg.no
+47 4063 9421

Andreas Gard Owing, advokatfullmektig
andreas.owing@kpmg.no
+47 4063 4317
 

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform