Skatterelatert risiko

Økokrims trusselvurdering trekker også frem den nære tilknytningen mellom ulike former for økonomisk kriminalitet. Vi er vant til å tenke på hvitvasking som hovedsynderen, og som den nødvendige siste fasen i den handlingskjeden vinningskriminalitet utgjør. Øvrige former for økonomisk kriminalitet, som korrupsjon, underslag eller bestikkelser, er predikatlovbruddene som gir den egentlige vinningen. Men bildet er mer komplekst enn som så. Det kan vanskelig tenkes en vinningskriminell som innberetter utbyttet fra sine kriminalitetshandlinger via skattemeldingen. Skatte- og/eller avgiftsunndragelse er som hovedregel uløselig knyttet til vinningskriminalitet. Og avdekkingen av dette forvanskes av faktorer som igjen har nær sammenheng med skatte- og avgiftskriminalitet; komplekse selskapsstrukturer, bruk av skallselskaper, konsernstrukturer og pengestrømmer som spenner over et bredt spekter av jurisdiksjoner, og gjerne jurisdiksjoner med manglende eller begrenset transparens knyttet til både eierskap og beskatning.

Det er nærliggende å anta at økningen i skatte- og avgiftskriminalitet som skisseres over i det minste delvis skyldes omfanget av endringer og/eller nyinnføringer i lover og reguleringer siden hvitvaskingsloven ble totalrenovert i 2018. Det finnes en grense for hvor mange regulatoriske omstillinger og assimileringer en organisasjon på effektivt vis kan gjennomgå i løpet av en gitt tidsperiode. Hvitvaskingsregelverket, åpenhetsloven og kravene til ansvarlige leverandørkjeder, varslingsdirektiv, GDPR, DAC-relaterte regelverk og ESG er bare noe av det som har krevd oppmerksomhet. Tegnene i tiden kan imidlertid leses tydelig: Risikoen for skatte- og avgiftsunndragelse har fått vokse i relativ fred i Norden. Nå må ugressmiddelet frem, spesielt i lys av en utfordrende makroøkonomisk situasjon.

Den sterke knytningen mellom skatte- og avgiftsunndragelse og annen økonomisk kriminalitet betyr videre at bekjempelsen kan og bør ha flere angrepsvinkler. Bruken av skatteparadis og/eller jurisdiksjoner med manglende eller begrenset transparens er ikke bare en trussel mot et velfungerende skattesystem. Skjult eierskap er en fordel for mange, deriblant aktører som forsøker å unndra seg sanksjoner. Tilsløringen av avsender og mottaker i en pengestrøm kommer godt med både ved tilfeller av korrupsjon og den senere hvitvaskingen av utbyttet. Disse eksemplene skraper kun overflaten. Som Finanstilsynet påpeker er skatte- og avgiftsunndragelser en modus for hvitvasking. Vi kan også snu dette på hodet, og se på hvitvasking som en nødvendighet ved skatte- og avgiftsunndragelser.

Men før vi mister motet kan det være verdt å nevne at nettopp disse nære knytningene kan brukes til vår fordel. I Norden har vi foreløpig ikke like klare regelverk rundt forventinger til tiltak mot skatteunndragelsesrisiko som for eksempel Storbritannia har med sitt "failure to prevent"-rammeverk. Vi har imidlertid klare regelverk på sanksjoner og hvitvasking, og en straffelov som kriminaliserer skattesvik. Og vi har et Finanstilsyn som går langt i å videreføre de krav til helhetlige risikovurderinger og øvrige tiltak som European Banking Authority (EBA) foreskriver. Mange nordiske organisasjoner, rapporteringspliktige iblant dem, er foreløpig umodne hva gjelder rutiner, prosesser og internkontroll rigget mot skatteunndragelsesrisiko sammenholdt med organisasjoner i jurisdiksjoner som har hatt lovforventninger til dette i flere år. Men her finnes det likevel velprøvde og robuste rammeverk for å motvirke andre former for økonomisk kriminalitet, og disse kan utgjøre et godt utgangspunkt for veien videre. Røde flagg ved transaksjoner eller kunder som tradisjonelt har blitt forbundet med hvitvaskingsrisiko kan ofte gi gode indikasjoner på skatteunndragelsesrisiko, for å nevne noe.

Konseptene her vil være kjent for mange, men det vil kanskje være fremmed å se på sammenhengene mellom ulike kriminalitetsformer på den måten som vil kreves av oss fremover. Hvilke krav stilles til de norske rapporteringspliktige i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelse? Og hvordan kan man ta tempen på i hvilken grad disse er oppfylt? KPMG vil gjennom høsten publisere en serie korte artikler egnet til å gi innspill og veiledning til hvordan en organisasjon kan bygge videre på etablerte rammeverk for å sko seg best mulig for det som kommer.