Regjeringen foreslår økt skatt for vannkraftnæringen | KPMG | NO
close
Share with your friends

Regjeringen foreslår økt skatt for vannkraftnæringen

Regjeringen foreslår økt skatt for vannkraftnæringen

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2019 å øke skatten for vannkraftnæringen. Samtidig er det satt ned et regjeringsoppnevnt utvalg som skal vurdere grunnrenteskattens utforming.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Vannkraftnæringen har, ikke uten grunn, hevdet å være den hardest beskattede næringen i Norge. Dette til tross for at marginalskattesatsen "bare" utgjør 58,7 %, mot petroleumsnæringens 78 %. Bakgrunnen for næringens påstand er at den effektive skattesatsen er høyere, som følge av forskjeller i avskrivningstider, friinntektens innretning mv.

I forslag til Statsbudsjett økes marginalskattesatsen til 59 %, til tross for at næringsbeskatningen for øvrig foreslås redusert fra 23 % til 22 %.

Grunnrenteinntekten skal etter intensjonen være nøytral, slik at investeringer som er lønnsomme før skatt også skal være lønnsomme etter skatt. Det er videre et uttalt prinsipp at grunnrenteskatt kun skal ilignes særskilt avkastning som oppnås ved utnyttelsen av naturressurser. Det er derfor lagt opp til at en såkalt normalavkastning skal skjermes mot grunnrentebeskatning (friinntekt). For å sikre at det kun er ekstraordinær avkastning som inngår i grunnlaget for grunnrenteskatt innrømmes det fradrag for alle kostnader som er nødvendige for å kunne produsere vannkraft. Samtidig er det nødvendig å skjerme skattegrunnlaget, slik at det er strenge vilkår for å kunne legge annet enn objektivt konstaterbare priser (spot) til grunn ved inntektsfastsettelsen.

Reinvesteringsbehov

Vannkraftnæringen er pålagt utbedringer av eksisterende dammer som følge av endringer i damsikkerhetsforskriften. I sum er det estimert pålagte investeringer på 110 milliarder innen 2050.

En dom fra Oslo tingrett fra 13 juni 2018 slår fast at pålagte utbedringer på dammer skal aktiveres som påkostninger. Det åpnes imidlertid for at det i visse tilfeller kan innrømmes direkte fradrag for vedlikehold. For at kostnadene skal kunne klassifiseres som vedlikehold er det imidlertid et kriterium at det foreligger et vedlikeholdsbehov. Dommen er etter hva vi kjenner til anket til lagmannsretten.

Avskrivningstiden for dammer er normalt 67 år. En så lang avskrivningsperiode marginaliserer nåverdien av skattefradraget, hvilket ytterligere underbygger at vannkraftnæringen er den hardest beskattede næringen i Norge.

Det skal for ordens skyld nevnes at aktiverte kostnader (påkostninger) vil inngå i friinntektsgrunnlaget. Med dagens lave friinntektsrente (0,4 % i 2017) er imidlertid dette fradraget særdeles beskjedent.

Samfunnsøkonomisk fornuftige investeringer som kunne medført høyere utnyttelsesgrad, og reduserte miljøkonsekvenser av inngrep i naturen, vil med begrunnelse i skattemessige rammevilkår kunne bli utsatt eller skrinlagt, dersom de er å anse som nyinvesteringer eller påkostninger som må aktiveres og avskrives. BKK har i artikkel i Bergens Tidende 12. mars 2018 (bak betalingsmur) uttalt at de har skrinlagt flere prosjekter som følge av dagens skattetrykk. BKK er etter hva vi erfarer ikke alene om dette.

Begrensninger i fradragsrett

Det skal i utgangspunktet innrømmes fradrag for alle kostnader som er nødvendige for å produsere vannkraft ved beregning av grunnrenteinntekt. Det er imidlertid innført begrensninger i fradragsretten for å sikre skattefundamentet. Dette gir seg utslag i at det ikke gis fradrag for betalinger for tilgang til vann, og heller ikke finanskostnader. I vedtak i Skatteklagenemnda som er publisert 23.08.2018 konstateres det at grunnrenteskattepliktige ikke har fradragsrett i grunnrenteinntekten for evigvarende årlige betalinger til grunneiere for retten til å disponere vannfall (fallrettigheter). Både skattekontoret og skatteklagenemnda har i sine vedtak vist til at det er en asymmetri i regelverket knyttet opp mot oppgjørsformen for retten til å disponere vannfall (engangsbetaling vs løpende ytelser), men det er i vedtakene uttrykkelig stadfestet at det må være en lovgiveroppgave å rette opp i forskjellene.

Det innrømmes for øvrig heller ikke fradrag for tap på kundefordringer ved beregning av grunnrenteinntekten, selv om inntekten tapet relaterer seg til er medtatt til beskatning. Konsekvensen av dette er at dersom en kraftprodusent selger kraft uten at motparten er i stand til å gjøre opp for seg, vil denne likevel måtte betale grunnrenteskatt av det avtalte vederlaget (evt. spotpris). Ved en stadig økende grunnrenteskattesats blir den potensielle nedsiden bare større.

Utvalg skal se nærmere på grunnrenteskattens utforming

Finansdepartementet har satt ned et utvalg ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud som skal se på grunnrenteskattens utforming og vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Hvorvidt det er rimelig samsvar mellom den skatten vannkraftprodusentene må betale, og kostnadene det innrømmes fradrag for bør inngå som en sentral del av denne vurderingen.

Utvalget har også mandat til å se på andre skatter og avgifter som påhviler næringen, herunder naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft.
Utvalget skal i utgangspunktet ikke se på kontraktsunntakene tilknyttet grunnrenteinntektens inntektsside, men det er åpnet for at utvalget kan "se på om forskjell i beskatning mellom vannkraftnæringen og andre næringer skaper uheldige vridninger".

Produsert kraft skal som hovedregel prises til spotmarkedspris i grunnrenteinntekten, men unntaksvis kan avtalt kontraktspris til legges grunn. Dette er historisk betinget. For å legge til rette for industriell utvikling i Norge har vannkraftnæringen fått lov til å legge langsiktige kontrakter med kraftkrevende industri til grunn ved beregningen av grunnrenteinntekten. Dette kontraktsunntaket omfatter imidlertid ikke nyere energikrevende industri som datasentre mv. Myndighetene har tydelig uttrykt ønske om å legge til rette også for slik industriutvikling i Norge, for eksempel gjennom gjennom redusert el-avgift for datasentre. Her skal de nevnes at Skattedirektoratet er blitt bedt om å vurdere hvorvidt redusert el-avgift skal forbeholdes andre aktører enn kryptovalutautvinnere.

I konkurransen om å inngå kontrakter med aktører i disse nye industriene har vannkraftnæringen en konkurranseulempe mot andre energiformer, f.eks. vindkraft. Dette kommer til syne ved at store aktører som Facebook og Google gjennomgående velger å inngå kraftkjøpsavtaler med vindkraftprodusenter. Konkurranseulempen består i at vannkraftprodusentene må beregne grunnrenteskatt av spotmarkedspris i stedet for kontraktspris, da kontraktsunntaket som nevnt er begrenset til mer tradisjonell industri, nærmere bestemt metall- og treforedlingsindustrien.

Vi håper at dette er noe utvalget vil se nærmere på.

Avslutningsvis skal det nevnes at Finansdepartementet også har satt ned et utvalg som skal se på mulig grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Dette utvalget skal ta utgangspunkt i grunnrenteskattens utforming for vannkraftnæringen, og tilpasse denne havbrukets "særpreg". Vi antar en endring i grunnrenteskattens utforming for vannkraftnæringen også vil ha betydning for reglenes utforming for havbruksnæringen, riktignok forutsatt at forslaget om grunnrenteskatt for havbruksnæringen blir vedtatt i Stortinget.

Begge utvalgene skal avgi sin innstilling i løpet av 2019.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn