Lovfesting av hjemmehørendebegrepet for selskaper | KPMG | NO
close
Share with your friends

Lovfesting av hjemmehørendebegrepet for selskaper

Lovfesting av hjemmehørendebegrepet for selskaper

Finansdepartementet foreslår å styrke skatteregelen som bestemmer når et selskap skal anses (hjemmehørende) skattepliktig til Norge ved å definere uttrykket "hjemmehørende i riket" i skatteloven § 2-2. Slik at selskaper stiftet i henhold til norsk selskapsrett anses skattemessig hjemmehørende i Norge med mindre selskapet anses skattemessig hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtalen.

1000

Advokatfullmektig / manager

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Forslaget innebærer også at selskaper stiftet i utlandet vil anses hjemmehørende om selskapets reelle ledelse finner sted i Norge.

Selskaper stiftet i henhold til norsk selskapsrett

Departementet foreslår å definere "hjemmehørende i riket" i en ny bestemmelse hvor det presisert at selskap som: "er stiftet i henhold til norsk selskapsrett", skal anses som hjemmehørende i riket. Presiseringen innebærer at et selskap stiftet etter norsk selskapsrett blir skattepliktig til Norge så lenge selskapet eksisterer eller blir ansett skattemessig hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtalen mellom Norge og vedkommende stat. 

Det ble ikke uttrykkelig uttalt i høringsnotatet at skatteavtaleregelen gjelder uavhengig av om et selskap påberoper seg å være skatteavtalebosatt i en annen stat. Dette følger imidlertid av at det etter skatteloven § 2-2 nytt åttende ledd er et selvstendig vilkår for å være hjemmehørende i Norge, at selskapet ikke samtidig er skatteavtalebosatt i en annen stat. 

Selskaper stiftet i henhold til utenlandsk rett

Selskaper stiftet i utlandet vil anses som hjemmehørende i riket når selskapet "har reell ledelse i Norge". Det nye begrepet "reell ledelse" defineres i et nytt ledd: "I vurderingen av om reell ledelse er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.".

Det fremgår av ordlyden at de viktigste momentene for vurderingen er hvor faktisk ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves. Dersom ledelse på styrenivå og daglig ledelse i utlandet vil det normalt ikke være nødvendig å se hen til øvrige omstendigheter. Departementet antar at det vil være ukomplisert å avgjøre hvor "daglig ledelse utøves" men at det kan være mer krevende å avgjøre hvor «ledelse på styrenivå […] utøves». Etter norsk selskapsrett vil det si hvor kompetansen som materielt sett hører inn under styret vanlig forretningsmessig praksis, utøves. Et naturlig utgangspunkt er å se hen til hvor styremøtene formelt avholdes selv om dette ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av hvor ledelsen på styrenivå faktisk utøves. 

Departementet peker blant annet på at økt internasjonalisering og bedre kommunikasjonsteknologi medfører fleksibilitet til å avholde styremøter i forskjellig land med styremedlemmer fra forskjellige land. 

Ved vurderingen av hvor ledelse på styrenivå utøves, vil det bli aktuelt å se hen til andre relevante omstendigheter enn hvor styremøtene formelt finner sted. Hvor styremedlemmene vanligvis utfører sine verv og oppholder seg er en relevant omstendighet i vurderingen. 

Videre fremgår det av forslaget til ordlyd at "også øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet" er relevante. Omstendigheter som vil kunne vektlegges i vurderingen er blant annet hvor generalforsamlingene avholdes, hvor selskapets kontorer befinner seg og hvor selskapets virksomhet eventuelt kan sies å drives. 

Etter Departementets syn vil det å ta slike omstendigheter med i vurderingen gi et bedre grunnlag for å kunne bestemme om den reelle ledelsen av selskapet finner sted i Norge og om selskapet har en slik tilknytning til Norge at det er å anse som hjemmehørende i riket.

Finansdepartementets forslag om å lovfeste vilkårene for alminnelig skatteplikt for selskaper tjener to formål. For det første vil forslaget bidra til å klargjøre rettstilstanden for norsk- og utenlands stiftede selskaper, samtidig som henvisningen til skatteavtale bidrar til en mer universell tolkning av regelverket. For det andre vil forslaget forhindre at norske selskaper ikke vil kunne oppnå status som "bostedsløse" og de fordeler som eventuelt måtte følge av det.  

Opplysningsplikt

Norske selskaper som blir ansett skattepliktig i en annen stat etter skatteavtalen vil likevel måtte levere skattemelding i Norge. I slike tilfeller vil selskapet kunne levere en såkalt "null-skattemelding" til skattemyndighetene hvor det i skattemeldingen oppgis at selskapet ikke har skattepliktig inntekt til Norge sammen med en kortfattet begrunnelse. Plikt til å levere skattemelding vil også gjelde norsk stiftede selskaper som har flyttet skattemessig bosted ut av Norge.  

Opplysninger som kan ha betydning for den skattepliktiges skatteplikt eller kontrollen av denne vil kunne innhentes av skattemyndighetene. Etter departementets oppfatning kan skattemyndighetene derfor også kreve innsyn i korrespondanse mellom styremedlemmene i den utstrekning korrespondansen gjelder forhold av betydningen for selskapets skatteplikt og kontroll.

Ikrafttredelse

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. For selskap med avvikende regnskapsår, foreslås det å gi lovendringene virkning fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2019, men uansett ikke senere enn 1. januar 2020.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn