Forslag til endringer i rentebegrensingsregelen | KPMG | NO
close
Share with your friends

Forslag til endringer i rentebegrensingsregelen

Forslag til endringer i rentebegrensingsregelen

I Statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen en betydelig innstramming i retten til fradrag for rentekostnader for selskaper i konsern ved at også rente betalt til uavhengige långivere (eksterne renter) omfattes av begrensningsreglene.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Utgangspunkt

Utgangspunktet er at alle renter av skattyterens gjeld kommer til fradrag ved fastsetting av skattepliktig inntekt uavhengig av om gjelden har tilknytning til skattepliktige inntekter. Med virkning fra inntektsåret 2014 er det innført en regel som begrenser rentefradraget mellom nærstående parter.

Gjeldene rentebegrensningsregel innebærer at renter betalt til nærstående (interne renter) har vært begrenset til en andel av skattemessig EBITDA (25% fra 2016). Reglene har kun kommet til anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner (terskelbeløpet).

Endring for selskap i konsern

I forslag til Statsbudsjett for 2019 er det foreslått å utvide rentebegrensningsregelen for selskaper i konsern ved at også rentebetalinger til eksterne långivere omfattes av begrensningsreglene. Regelen rammer selskaper som inngår i et konsernregnskap. Slik den er formulert kan konsernregnskapet være etter norsk eller utenlandsk rett. For det andre rammes selskaper som etter IFRS kan inngå i et konsernregnskap. Filialer utgjør ikke egne enheter, og vil derfor ikke være omfattet av reglene.

Formålet bak reglene er å motvirke at multinasjonale konsern tilpasser finansieringen for skatteformål og således flytter overskudd. Departementet viser til at også ekstern gjeld kan benyttes til overskuddsflytting ved at mye av den belastes land med normal eller høy skattesats, mens tilsvarende lite av ekstern gjeld belastes land med lav skattesats. Forslaget er lagt opp i tråd med de anbefalinger som gis i OECDs arbeid for å motvirke skatteomgåelser og EUs Direktiv av 12. juni 2016 mot skatteomgåelser.

Unntak

For å skjerme "ordinære låneforhold", dvs. lån som ikke har sammenheng med overskuddsflytting, er det foreslått en todelt unntaksregel som åpner for at eksterne rentekostnader likevel kan komme til fradrag.

For det første kan det kreves fullt fradrag for renteutgifter dersom skattyter kan godtgjøre at egenkapitalandelen i selskapet ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Bestemmelsen tar utgangspunkt i egenkapitalandelen (forholdet mellom egenkapitalen og balansesum i regnskapsmessig balanse) på selskaps- og konsernnivå.

For det andre kan denne beregningen gjøres samlet for den norske delen av konsernet. Tanken er at det kan antas at det ikke skjer noen overskuddsflytting i slike tilfeller.
Slik det er formulert må egenkapitalandelen svare til eller være høyere enn for konsernet. Gjøres unntaket gjeldende på selskapsnivå skal selskapsregnskapet etter forslaget omarbeides etter samme regnskapsprinsipper som gjelder for det konsoliderte regnskapet. I tillegg foreslås justeringer som skal sikre at egenkapitalandelen på selskapsnivå er sammenlignbar med konsernregnskapet.

Dersom beregningen gjøres på konsernnivå gjelder særlige regler for konsolidering i Norge. Hvis multinasjonale selskaper både har norske underkonsern og selskaper som ikke er del av noe norsk konsern, skal beregningen for de siste foretas separat på selskapsnivå. For de norske underkonsernene utarbeides en konsolidert balanse for hver av disse. Deretter skal alle balansene summeres, slik at egenkapitalandelen blir et vektet gjennomsnitt i selskapene.

Den konsoliderte balansen skal utarbeides etter de regnskapsprinsippene som gjelder for konsernregnskapet, som kan være fremmed for selskapet. Det foreslås en rekke konkrete regler for justeringer ved konsolideringen, blant annet tillegg eller fradrag for positiv/negativ forretningsverdi samt for andre mer- eller mindreverdier.

Terskelbeløpet er foreslått satt til 25 millioner kroner, og skal gjelde samlet for den norske delen av konsernet med unntak av enheter som er unntatt fra rentebegrensningsregelen fordi de er finansforetak eller petroleumsselskap.

Et rent innenlandsk konsern vil alltid kunne anvende unntaksregelen, fordi egenkapitalandelen i den den norske delen være like den globale delen. For helnorske konserner er det etter forslaget tilstrekkelig å dokumentere at ingen utenlandske selskaper eller filialer inngår i selskapet. Departementet gir uttrykk for at det i slike tilfeller ikke er risiko for overskuddsflytting. Dette strider ifølge departementet ikke mot EØS-avtalen.

Departementet foreslår videre at selskap i konsern som faller inn under unntaket, på visse vilkår likevel kan rammes av rentebegrensingsregelen, for lån til nærstående utenfor konsern.

Øvrige endringer

Det er foreslått å videreføre gjeldene EBITDA-regel for skattytere som ikke er i konsern, og departementet foreslår at den på visse vilkår også kan komme til anvendelse for selskap i konsern som har gjeld til nærstående långiver utenfor konsern, for eksempel fysisk person i utlandet.

Departementet går videre inn for at avskårede renter fra tidligere år kan komme til fradrag selv om terskelbeløpet ikke er overskredet.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2019.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn