Regjeringens forslag til ny arvelov | KPMG | NO
close
Share with your friends

Regjeringens forslag til ny arvelov

Regjeringens forslag til ny arvelov

I juni i år fremmet regjeringen forslag til ny arvelov, som vil kunne erstatte gjeldende arvelov og skiftelov. Lovforslaget er ment å i større grad harmonere med dagens rettsoppfatninger og moderne familiemønstre.

1000

Advokat / Manager

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Bakgrunnen for lovforslaget

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 22. juni 2018 forslag til ny lov om arv og dødsboskifte i Prop. 107 L (2017–2018). Loven, dersom den blir vedtatt, vil erstatte både gjeldende arvelov og skiftelov fra henholdsvis 1972 og 1930. 

Den nye loven innebærer i det vesentlige en videreføring av prinsippene som dagens arvelov og skiftelov er bygget på, og inneholder også mindre omfattende justeringer enn de som var foreslått av Arvelovutvalget. En vedtakelse av loven vil likevel medføre endringer som kan være av stor betydning for enkelte. 

Lovforslaget begrunnes først og fremst i skiftelovens og arvelovens alder. Skifteloven ble vedtatt for snart nitti år siden, noe den bærer preg av til tross for en rekke foretatte endringer. Arveloven er langt yngre enn skifteloven, men gjenspeiler ifølge departementet likevel ikke moderne familierelasjoner og gjeldende oppfatninger av hva som utgjør rettferdig arvefordeling. Lovforslaget er dermed ment å sikre en mer tidsmessig lovgivning som er tilpasset dagens praktiske virkelighet.

Endringer og videreføringer fra arveloven

Reglene i arveloven som gjelder slektens arverett er i stor grad videreført i lovforslaget. Det samme gjelder reglene for ektefeller, til tross for Arvelovutvalgets forslag om å utvide arveretten for ektefeller. Ektefellens krav på en fjerdedel av arven og en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G) i tilfeller der arvelateren etterlater seg livsarvinger, er dermed videreført.

Når det gjelder arveretten til livsarvinger, herunder barn eller barnebarn, innebærer lovforslaget en vesentlig endring. To tredjedeler av avdødes formue, den såkalte pliktdelsarven, er etter gjeldende lov forbeholdt livsarvingene. Pliktdelsarven er imidlertid begrenset oppad til kr. 1.000.000 per livsarving, hvilket innebærer at arvelatere med store formuer har anledning til å tilgodese andre enn barna med langt mer enn en tredjedel av sin formue. Som følge av den økende andelen personer med store formuer i landet, foreslår departementet å øke livsarvingenes minstearv til 25 G, hvilket tilsvarer ca. kr. 2.500.000 per livsarving. I tillegg foreslår departementet å fjerne den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på kr. 200.000 for fjernere livsarvinger enn barn.

Dagens arvelov inneholder en begrensning om at arvelater i testatement ikke kan disponere over eiendeler som har høyere verdi enn pliktdelsarven. Departementet foreslår en delvis oppheving av dette vernet, slik at arvelateren kan testamentere en bestemt eiendel til en livsarving også i tilfeller der eiendelen er av høyere verdi enn arvingens andel av arven. Arvelateren vil også i testament kunne beslutte at en livsarvings pliktdelsarv skal utdeles i kontanter.

Arvelovutvalget foreslo å utvide samboeres arverett ved å i langt større grad likestille samboerskap med ekteskap. Det ble foreslått at også samboere uten felles barn som har vært samboere i minst fem år skal ha gjensidig arverett. Departementet delte ikke arvelovutvalgets synspunkter, og i lovforslaget foreslås det isteden å videreføre reglene om samboers begrensede arverett som følger av dagens lov. Dette innebærer at samboere uten felles barn ikke har arverett etter loven, og må dermed begunstige hverandre gjennom testament. 

Endringer og videreføringer fra skifteloven

Hva angår reglene om skifte av dødsbo, tas det med lovforslaget sikte på å utforme mer tilgjengelige regler enn de som følger av skifteloven fra 1930. Det foreslås ellers ingen omfattende administrative endringer og departementet går stort sett inn for en videreføring av prinsippene fra gjeldende lov. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslås overført til ekteskapsloven.  

Lovforslaget er nå til behandling hos Stortinget, og det er dermed enda uavklart hvorvidt lovforslaget faktisk vil vedtas og eventuelt når dette vil skje.  

Skrevet av:

Regine Mo, advokatfullmektig/senior
regine.mo@kpmg.no

Fredrik Gule, advokat/manager
fredrik.gule@kpmg.no

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn