Revidert nasjonalbudsjett 2018 | KPMG | NO
close
Share with your friends

Revidert nasjonalbudsjett 2018 - de viktigste endringene

Revidert nasjonalbudsjett 2018

Advokatene i KPMG Law Advokatfirma oppsummerer de viktigste endringene.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Regjeringen Solberg har i dag lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2018 der det foreslås enkelte skatte- og avgiftsendringer. Det er særlig i forbindelse med skattlegging av naturalytelser det legges opp til endringer, og det innføres nye regler for skattelegging av utlendinger som arbeider i Norge. Videre er det varslet et forslag hvor dokumentasjon for redusert kildeskattesats i henhold til skatteavtale ved utbetaling av utbytte til utenlandske aksjonærer må foreligge på utbetalingstidspunktet. KPMGs skatteadvokater redegjør her for de viktigste endringene som er lagt frem.

Skattlegging av naturalytelser i arbeidsforhold – nye regler innføres fra 1.1.2019

Regjeringen legger til grunn at reglene om beskatning av naturalytelser er uklare – og at de skaper usikkerhet for arbeidsgivere.Det har vært fremmet synspunkter om at reglene for beskatningen av naturalytelser bør være så like som mulig sammenlignet med avlønning i kontanter. Følgelig at det kan sees å være behov for enklere og klarere skatte- og verdsettelsesregler samt at det kan sees behov for enklere rapporteringsregler for naturalytelser.

Det varsles om at det vil komme ytterligere forslag regler i statsbudsjettet for 2019 samt i forskrifter som skattemyndighetene vil vedta før reglene trer i kraft. En av årsakene til at regelendringene legges fram nå i revidert statsbudsjett er at regjeringen ønsker at arbeidsgiverne skal gis god tid til å tilpasse og forberede seg på praktiseringen av de nye reglene.

Rapporteringsplikten for ytelser fra andre enn arbeidsgiver
Regjeringen erkjenner at det ikke har vært et godt regelverk for rapportering av naturalytelser – og da særlig i forhold til fordeler ytet av andre enn arbeidsgiver – for eksempel gjelder dette rabatter, reiser og bonusytelser opptjent med grunnlag i betalinger som foretas av arbeidsgiver. Imidlertid forslås ikke at tredjeparter skal ha en slik generell lovfestet plikt til rapporteringsplikt til arbeidsgiver – blant annet fordi 3. parter vil ha vanskeligheter med å vurdere om ytelsen er skattepliktig eller ikke. Dette kan for eksempel gjelde i en situasjon der den ansatte benytter bonuspoeng i flyselskap til å kjøpe en privat flyreise – fordi flyselskapet ikke alltid vet om bonus poengene er opptjent på en privat reise eller på en tjenestereise.

Imidlertid i konsernforhold og der arbeidsgiver har et samarbeidsforhold der det bør kunne forventes at det kan gis opplysninger – så menes at det bør være grunnlag for en slik opplysningsplikt. Videre at det legges til grunn at dersom det i et arbeidsreglement framgår at den ansatte har en plikt til å informere om fordeler som er oppnådd av tredjeparter, så kan det ikke være grunnlag å ilegge arbeidsgiver noe ansvar ved manglende rapportering. Det samme gjelder dersom arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for at den ansatte og tredjeparter gir slike opplysninger. Imidlertid forutsettes at reglene lovfestes – og at det tas sikte på å fremme forslag til lovbestemmelser i statsbudsjettet for 2019.

Rabatter i arbeidsforhold
Etter gjeldende skatteregler skal rimelig rabatt som ytes i arbeidsforhold ikke være skattepliktig. Dette gjelder varer som produseres og selges av arbeidsgiver.For å ha en bedre praktikabel regel forslås at rabatten ikke kan overstige 50% av prisen på den enkelte vare eller tjeneste. Videre at det legges opp til en øvre grense for hvor mye rabatt som kan gis verdimessig. Hvor høy denne grense skal være vil regjeringen komme tilbake til.

Gaver i arbeidsforhold
Regjeringen forslår å endre regelen for skattefri gave når den ansatte har arbeidet i virksomheten i 25 år. I dag kan det gis en skattefri gave på NOK 8 000 og dersom gaven gis i form av en gullklokke med innskrift – så kan den skattefrie gavens verdi utgjøre NOK 12 000. Kravet til arbeidstid foreslås senket til 20 år og at særregelen for gullklokke bortfaller.

Regelen om skattefrihet for premie for forbedringsforslag i virksomheten som i dag utgjør NOK 2 500 forslås opphevet.

Imidlertid ønskes en revisjon av gavestørrelsen for jubileumsgaver – som man vil komme tilbake til. Men at den skattefrie grensen på generelle årlige gaver på inntil NOK 1000 ("julegaven") ønskes beholdt.

Overtidsmat
Dagens regel for overtidsmat er at arbeidsgiver kan yte et rimelig måltid skattefritt for den ansatte dersom den ansatte har et sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer. Det foreslås at grensen settes til mere enn 10 timers arbeidstid – og at man vil komme tilbake til en nærmere beløpsgrense i kommende statsbudsjett.

Imidlertid vil bli vurdert å oppheve adgangen til å utbetale en skattefri godtgjørelse i form av matpenger ved overtidsarbeide.

Fri avis
Etter dagens regler kan arbeidsgiver tilstille en ansatt fri(e) avis(er) dersom den ansatte selv dekker et vanlig avisabonnement. Regelen gjelder dersom den ansatte har et "særlig informasjonsbehov".

Regjeringen ønsker fortsatt å beholde kravet til "særlig informasjonsbehov", men at kravet til at den ansatte selv må dekke privat et vanlig avisabonnement ønskes skal bortfalle.

Barnehageplass finansiert av arbeidsgiver
Etter skattereglene har det vært mulighet for en arbeidsgiver å dekke skattefritt barnehageplass for ansattes barn. Reglene på dette området foreslås opphevet.

 

Selskapsbeskatning

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer
Departementet mener det er nødvendig å gjøre endringer i dokumentasjonskravene utenlandske aksjonærer i norske selskap må fylle for å få lavere kildeskattetrekk enn det som følger av Stortingets skattevedtak. Finansdepartementet har derfor gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til endringer i dokumentasjonsreglene. Det tas sikte på å sende forslaget på høring i juni 2018.

Ved endringene bør på den ene side hensynet til skattekontroll vektlegges. Reglene vil derfor fremdeles bygge på et prinsipp om at dokumentasjonen må foreligge før utdelingen av utbyttet dersom aksjonæren skal få trekk med lavere enn 25 prosent, eller fritak for trekk.

På den annen side bør det legges vekt på at reglene ikke skal føre til unødvendig høye kostnader for de utenlandske aksjonærene og Skatteetaten. Til slutt skal selskapene som deler ut utbytte hensyntas.

Endringer i overgangsregelen for aksjesparekonto
Departementet foreslår å endre overgangsreglene for aksjesparekonto slik at negative inngangsverdier ved overføringen av aksjer til aksjesparekonto. Endringen gjør at eventuell negativ inngangsverdi blir skattlagt når aksjene overføres til aksjesparekontoen. Departementet legger til grunn at aksjonærens innskudd ved negativ inngangsverdi settes til null.Endringen beskrevet over ble varslet i en nyhetssak 26. april 2018 fra Finansdepartementet. Det ble varslet at denne endringen dersom den blir vedtatt vil få virkning fra 26. april 2018. 

Gevinst og tap ved gavesalg av aksjer
Ved gavesalg av aksjer og andeler blir gevinst/tap hos giver regnet ut fra differansen mellom kostprisen og salgssum (ikke den høyere markedsverdien). Mottaker skal som utgangspunkt få samme inngangsverdi som giver (kontinuitet), men korrigert for gevinst/tap hos giver. Denne løsningen skal sikre at utregningen av gevinst/tap blir riktig for giver og mottaker samlet sett. 

Men da reglene om oppjustering ble innført 1. januar 2016, ble denne ordningen ved en feil endret. Reglene om oppjustering ble innført som en konsekvens av at skattesatsen på alminnelig inntekt ble redusert fra 27 til 25 prosent. Oppjustering av utbytte med mer skal sørge for at marginalskatten på utbytte blir holdt på omtrent samme nivå som tidligere. Det ble bestemt at inngangsverdi hos mottaker ikke skulle bli korrigert for faktisk gevinst/tap hos giver, men for oppjustert gevinst/tap. Denne oppjusteringen gjør at grunnlaget for utregningen blir feil. Dersom giver har hatt gevinst vil et beløp tilsvarende oppjusteringen bli unntatt fra beskatning og der giver har hatt et tap vil reglene derimot være til ugunst.

Departementet foreslår å endre reglene slik at det er gevinst/tap uten oppjustering som blir lagt til/trukket fra inngangsverdien hos mottaker.Endringen er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2018. 

Utenlandske arbeidstakere i Norge – innføring av bruttoskatt (25 %)

Fra og med inntekståret 2019 foreslås det å innføre forenklet beskatning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i Norge. Formålet med ordningen er å gi enklere regler for de utenlandske arbeidstakere og samtidig bidra til en riktigere beskatning.

Den nye ordningen vil omfatte utenlandske arbeidstakere som ikke anses som skattemessig bosatt i Norge. I praksis vil dette hovedsakelig omfatte personer som oppholder seg i Norge i under 183 dager. Ordningen vil også omfatte personer som blir skattemessig bosatt i Norge i løpet av et inntektsår, men kun dersom de har kapitalinntekter under et minstebeløp.

Ordningen med kildeskatt vil ikke gjelde for personer som har bruttoinntekt over trinn 3 i trinnskatten. Dette tilsvarer kr 598 050 i 2018.

Den forenklede beskatningen innebærer at brutto lønnsinntekt skal skattlegges med en flat skatt på 25 %. Skattesatsen vil bli fastsatt årlig i Stortingets årlige skattevedtak. Dersom en person som ikke er skattemessig bosatt i Norge mottar styrehonorar eller pensjon som direktør, kan man kreve skattlegging etter den forenklede ordningen.

Kildeskatten på 25 % inkluderer trygdeavgift til Norge. Dersom en person er unntatt fra medlemskap i norsk trygd, må de søke om å få et skattekort med redusert sats.

Siden det er brutto lønnsinntekt som skal være grunnlag for kildeskatten, foreslår departementet å oppheve standardfradraget på 10 % (maks kr 40 000) som gis til utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i Norge.Personer med midlertidig opphold i Norge kan velge om de vil skattlegges etter den forenklede ordningen eller om de vil skattlegges etter de vanlige skattereglene.

Krav om skatteplikt etter ordninger skjer ved søknad om skattekort. Videre at det vil bli innført løpende plikt om å gi skattekontoret opplysninger som tilsier at man ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for å være i ordningen. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av ordningen er forutsatt å ville bli vedtatt før innføringene av ordningen.

Det foreligger vanlig arbeidsgiveravgiftsplikt for lønn som blir beskattet etter denne ordningen.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn