Høyesterett om forvaltningshonorar i PE-fond | KPMG | NO
close
Share with your friends

Høyesterettsdom om skatterettslig klassifisering av forvaltningshonorar i private equity-fond

Høyesterett om forvaltningshonorar i PE-fond

I dom av 28. februar 2018 kom Høyesterett frem til at forvaltningshonorar i private equity-bransjen er kostnader som kan deles opp i en fradragsberettiget forvaltningsdel og en ikke fradragsberettiget transaksjonsdel etter sktl. § 6-24 første og annet ledd.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Argentum Fondsinvestering AS med flere krevde fradrag etter sktl. § 6-24 første ledd for forvaltningshonorar betalt til forvalter/rådgiver. Sentralskattekontoret kom imidlertid frem til at 40 prosent av forvaltningshonoraret var aktiveringspliktige transaksjonskostnader.

Hovedspørsmålet for Høyesterett var om forvaltningshonorar for private equity-fond kan deles opp ved å skille mellom fradragsberettigede honorar for forvaltningen og ikke-fradragsberettigede transaksjonskostnader, eller om honoraret må behandles som kostnad til én tjeneste hvorav hovedformålet er avgjørende for fradragsretten.

Etter en skjønnsmessig vurdering av de aktuelle ligningene kom Sentralskattekontoret frem til at 40 prosent av forvaltningshonoraret knyttet seg til aktiveringspliktig transaksjonsarbeid. Dette ble begrunnet med at et private equity-fonds formål er å kjøpe og selge aksjer. Argentum og medinvestorene hevdet på sin side at hovedformålslæren medførte at honoraret dekket én samlet forvaltningstjeneste, og at det derfor måtte fradras i sin helhet.

Retten kom frem til at hovedformålslæren ikke fikk anvendelse. Det ble uttalt at læren bør reserveres de tilfeller der én og samme kostnad har flere formål. Ved forvaltningshonorar vil imidlertid flere formål knytte seg til ulike deler av honoraret. Høyesterett uttalte at en slik oppdeling også må være avgjørende for den skatterettslige klassifiseringen.

I den konkrete saken kunne ikke de ulike andelene av honoraret måles nøyaktig. Fordelingen måtte derfor foretas ved skjønn. Noen nærmere anvisning på skjønnet ble dog ikke gitt.

Til tross for at Sentralskattekontoret fikk medhold i rettsanvendelsen, ble de aktuelle ligningsvedtakene likevel kjent ugyldige. Statistisk underlag viste at en mindre andel av kostnadene var knyttet til transaksjonene. Ligningsvedtakene ble derfor opphevet da skjønnet ved oppdelingen av honoraret verken fremstod som godt overveid eller begrunnet. Argentum og medinvestorene fikk dermed krav på full dekning i sakskostnadsavgjørelsen.

Dommen er en viktig avklaring for både Skatteetaten og private equity-bransjen når det gjelder den skatterettslige klassifiseringen av forvaltningshonorar.

Dommen i sin helhet kan leses her (pdf).

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn