Forbud mot innleie kan løses ved entreprise | KPMG | NO
close
Share with your friends

Forbud mot innleie kan løses ved entreprise

Forbud mot innleie kan løses ved entreprise

I den siste tiden har vi kunnet lese om ulovlig innleie fra bemanningsbyrå som brer om seg. Omfanget har blitt så stort at fire grupperinger på Stortinget har fremmet forslag om å endre lovverket for å stoppe utviklingen, og alle innebærer et forbud mot innleie i en eller annen variant. Dersom det innføres forbud, kan en løsning for virksomhetene være entreprise forutsatt at man følger reglene for dette.

1000

Kontaktperson

Advokat/ Senior Manager

KPMG in Norway

Kontakt

Relatert innhold

Fire ulike grupperinger med stortingsrepresentanter har fremmet forslag om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie, og 18. januar 2018 holdt Stortingets Arbeids- og sosialkomité høring om forslagene og innleieproblematikken. Rødts representant foreslår å innføre et totalforbud mot innleie. Et annet forslag er å innføre et midlertidig forbud, et annet et geografisk og bransjemessig forbud mens et tredje går ut på å begrense utleie til reelle vikariat. Også regjeringspartiene har nedfelt i samarbeidsavtalen at de vil vurdere begrensinger i bruken av bemanningsbyrå.

I utgangspunktet skulle man tro at et forbud mot innleie ville hindre problemene vi ser i dag med ulovlig innleie. Vi antar imidlertid at ved et helt eller delvis forbud vil noen virksomheter kunne løse sitt bemanningsbehov ved entreprise, forutsatt at man følger reglene for dette.

For at det skal foreligge entreprise må oppdragstakeren i henhold til rettspraksis være den som leder sine arbeidstakere og organiserer deres arbeid, samt har ansvaret for resultatet. Med ansvar for resultatet menes blant annet at oppdragstaker driver for egen risiko og regning og dermed er den som er erstatningsansvarlig for feil og mangler som arbeidstakerne gjør. Dersom oppdragsgiver har den økonomiske risikoen i oppdraget kan det være et vektig argument for at det ikke er en entreprise. Andre forhold som for eksempel hvordan man priser oppdraget, hvordan man velger ut de som skal utføre oppdraget og hvem som holder materiell og utstyr, er ifølge rettspraksis relevant, men ikke avgjørende.

Man bør før avtaleinngåelsen ha tatt stilling til de forholdene som er nevnt ovenfor for å sikre en god avtaleregulering av dem. Dersom forholdene er uklare, kan det i tvilstilfeller føre til tvister. For eksempel kan en arbeidstaker hevde at det i realiteten foreligger innleie slik at han har krav på dom for fast tilsetting hos oppdragsgiver. Da er det en fordel at man har en avtale som viser at det er en reell entreprise, og at man følger det avtalte i praksis.

Et av forslagene fra stortingsrepresentantene går på å fjerne fagforeningenes lovbestemte adgang til å avtale innleie i større grad enn det hovedregelen i arbeidsmiljøloven gir hjemmel til, mens et annet går ut på å legge denne avtaleadgangen til en landsdekkende overenskomst. Dette vil i så fall bety en vesentlig innskrenkning i forhold til det som er i dag fordi det holder ikke at man lokalt inngår en tariffavtale med arbeidstakernes representant.

Dersom slike lovendringer blir innført i en eller annen versjon, kan man i en viss grad fylle sitt behov for tidsbegrenset bemanning med midlertidige tilsettinger. Hvorvidt man fyller vilkårene eller kan tilpasse seg regelverket på dette området, må vurderes konkret.

KPMG kommenterer

KPMG Law følger utviklingen. Ut fra de signalene regjeringspartiene har gitt antar vi at det neppe blir et totalforbud mot innleie, men begrensinger kan komme. Virksomheter som har behov for midlertidige bemanningsløsninger bør være i forkant av eventuelle lovendringer slik at de kan tilpasse seg i tide.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn