Norge på 5. plass i global rangering av vekstpotensial | KPMG | NO
close
Share with your friends

Norge beholder en solid 5. plass i global rangering av vekstpotensial

Norge på 5. plass i global rangering av vekstpotensial

KPMGs Growth Promise Indicator (GPI) kartlegger de viktigste driverne for vekst i 181 land. Til tross for høy rangering scorer Norge lavt på «åpenhet og evne til innovasjon».

1000

Kontaktperson

Partner/ leder Advisory

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Barn på grå vei

KPMG definerer fem GPIer (Growth Indicators) som sier noe om potensiale for vekst i et land:

  • Høy tiltro til offentlige institusjoner
  • Evne og åpenhet for vekst
  • Økonomisk stabilitet
  • Humankapital
  • Infrastruktur

Årets resultater

Kartleggingen (tidligere Variables of Sustained Growth Index) gir ingen store overraskelser i topprangeringen, og viser at dagens disruptive landskap og teknologiske skifte gjør at flere land bykser oppover innenfor flere variabler i rangeringen – til tross for lav økonomisk vekst.

Fjorårets «topp 5» er den samme også i år, hvor Nederland i år topper Sveits, etterfulgt av Luxemburg, Hong Kong og Norge på femteplass. Andre land som har opplevd større hopp i rangeringen er Ungarn, Indonesia og Aserbajdsjan, viser rapporten.

– Det er den siste tid kommet flere pekepinner på at Norge sakker akterut på innovasjon, til tross for høy score på faktorer som økonomisk styrke, sterk tillitt til myndigheter og god investering i infrastruktur, sier Rune Skjelvan, partner og leder av KPMGs rådgivningsvirksomhet.

Det var i Change Readiness Index, KPMGs rangering av lands evne til å håndtere disruptive endringer, at Norge i 2017 falt ut av topp 10-listen, med åpenhet, innovasjon og finansiell infrastruktur som avgjørende faktorer.

Handel og samarbeid

Flere land scorer lavt på «åpenhet og evne til balansere nasjonale interesser og internasjonalt samarbeid». Funnene peker på økt proteksjonisme og innstramming av handelsavtaler i land som USA og Storbritannia, men rapporten viser samtidig at denne trenden kom til syne allerede under den globale finanskrisen i 2008.

En kognitiv revolusjon

I mange land blir investering i teknologisk infrastruktur nedprioritert til fordel for fysisk infrastruktur. Rapporten viser en klar korrelasjon mellom land med høy inntjening og land som investerer i teknologisk infrastruktur, samt at land med lav inntjening gjerne prioriterer fysisk fremfor teknologisk infrastruktur. Et land med tydelige forbedringer er Malaysia, som har innført flere teknisk-vitenskapelige fag i skolesystemet og skattekutt for innovasjonsbedrifter innen tech og kommunikasjon. Malaysia beholder sin plass som nummer 36 i rangeringen, og går inn som nummer 9 av de ikke-vestlige landene.

Det finnes en tydelig korrelasjon mellom et lands investering i utdanning og fortrinn innen «tech readiness», noe som gir land som ønsker økt vekst en mulighet ved å fokusere på teknologisk infrastruktur. 

Veksten er størst for land med medium inntjening, som kan forklares ved at de historisk sett har fokusert mindre på utdanning og informasjonsteknologi og nå opplever en større vekst.

– Det satses stort på teknologi i både privat og offentlig sektor, noe vår egen digitale satsing er et godt eksempel på. På myndighetsnivå legges det ned store ressurser for å skape vekst og innovasjon. Det blir derfor spennende å følge denne utviklingen over tid, fortsetter Skjelvan.

Institusjonell styrke

Kvaliteten på og tilliten til offentlige institusjoner er den viktigste variabelen i undersøkelsen. Høy institusjonell styrke skaper en robust infrastruktur med trygge rammer for næringsliv og rom for investering, som igjen fører til lavere arbeidsledighet og høyere vekst. Høy institusjonell styrke henger ikke nødvendigvis sammen med økonomisk stabilitet. Rwanda og Bhutan er eksempler på land som scorer høyere på institusjonell styrke enn flere andre land med bedre økonomi, som Hellas og Ungarn.

Hva blir de viktigste driverne for vekst i fremtiden?

Teknologi, åpenhet og økonomisk stabilitet blir sett på som viktige drivere for vekst.

– Teknologisk utvikling har allerede transformert måten vi handler og sosialiserer oss på, og nye disruptive teknologier vil påvirke langt flere bransjer og ikke minst snu opp ned på økonomiske verdikjeder og modeller i fremtiden – og påvirke langt flere land enn før, sier Skjelvan.

Om Growth Promise Indicator

I rapporten kartlegges langsiktige vekstdrivere i 181 land, som er analysert etter femten ulike vekstvariabler (Growth Promise Indicators). Disse er komprimert ned til fem nøkkelvariabler; høy tiltro til offentlige institusjoner, evne og åpenhet for vekst, økonomisk stabilitet, humankapital og infrastruktur.

Les den komplette rapporten (pdf).

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn