Leie av eiendeler - ingen tid å miste | KPMG | NO

Leie av eiendeler - ingen tid å miste

Leie av eiendeler - ingen tid å miste

Det er både forretningsmessige, praktiske og teoretiske utfordringer med innføring av den nye regnskapsstandarden for leieavtaler, og tiden er i ferd med å løpe fra oss.

1000

Relatert innhold

accounting

De siste månedene har vi sett en stor økning i antall spørsmål om temaer som leieperiode, diskonteringsrente, overgangsvalg og tilgjengelige it-systemer. Det er tydelig at ASA Norge nå begynner å forberede seg på en ny verden der forpliktelser i leieavtaler må vises som gjeld i regnskapet for børsnoterte foretak. Leserne vil for første gang se selskapets vurderinger av leieforpliktelsen. Men, å komme dit vil for mange være en stor jobb, og ringvirkningene kan nå både tjenesteleverandører og banker.

Langt mer enn en ny regnskapsstandard

Våre tidlige samtaler viser at innføringen av IFRS 16 har mye større implikasjoner enn endringer i andre regnskapsstandarder. Viktige økonomiske nøkkeltall som EBITDA, EPS og netto gjeld, vil endre seg som et
resultat av at leieavtalene havner i balansen, og at tidspunktet for, og klassifiseringen av leiekostnaden i resultatregnskapet endres. For leietakere kan dette påvirke lånevilkår, godtgjørelsesordninger, oppkjøpsbeslutninger og evne til å betale utbytte. Derfor forventer vi at mange foretak vil revurdere hvordan de bruker leasing, så vel som sin kommunikasjon med banker og investorer.

De fleste selskaper har ikke systemer og prosesser på plass for å tilfredsstille de nye kravene, og for dem vil første prioritet være å velge og implementere løsninger som er hensiktsmessig i forhold til foretakets størrelse.

Hvor vanskelig kan det være?

Den største praktiske utfordringen så langt har vært å samle inn data om leieavtaler. De fleste har god kontroll på husleiekontrakter, mens det er ujevnt for leie av andre eiendeler. Da de fleste leieavtaler nå blir regnskapsført basert på faktura fra leverandør finnes det ofte ikke et godt system for slike avtaler. De som er heldig, har data lagret, slik at jobben er å finne og kvalitetssikre dataene. Andre må hente data fra leiekontraktene – i noen tilfeller mange tusen.

Denne jobben krever ressurser, og det kan være utfordrende å finne riktig kompetanse i egen organisasjon. Flere tilbydere, også KPMG, har utviklet eller utvikler nå løsninger som ved maskinlæring og automatisering leser kontrakter og lagrer dem i databaser som kan overføres – men, til hvor?

Mange av de større ERP-systemleverandørene har vært sene til å frigjøre leiemoduler som kan håndtere den nye standarden på en god måte. Som et resultat ser vi flere mindre, selvstendige løsninger på markedet. Vår erfaring er at disse programvarepakkene har forskjellig funksjonalitet, muligheter og grad av automatisering. Det er en liten jungel akkurat nå.

I tillegg til de praktiske utfordringene, strever selskapene med nye estimater og vurderinger – en betydelig del av dataene som trengs for å beregne leieforpliktelsen finnes faktisk ikke i leieavtalene!

Vi ser også at noen har utfordringer med å identifisere alle sine avtaler, fordi selve definisjonen av hva som er en leieavtale er en utfordring. Bare forsøk å hente inn data før du faktisk vet hva som er leieavtaler!   

Hva med utleier?

I utgangspunktet skal ikke regnskapsføringen for utleier påvirkes i stor grad. Utleieforetak som har startet implementeringsarbeidet ser allikevel at det er mer utfordrende å følge og forstå de nye regnskapsreglene enn det en først trodde.

For mange utleiere kan allikevel de største endringene komme i deres forretningsmodeller. For eksempel vil kunder som ønsker å slanke balansen, i fremtiden ikke være like interessert i å selge sine eiendeler, for så å leie dem tilbake. Kunder med mange leieavtaler og store effekter på sine nøkkeltall vil vurdere alternativer til dagens leieavtaler. Vi tror at finans- og servicenæringen vil tilpasse seg reglene og utvikle nye produkter de neste årene. Dette kan for eksempel gjøres ved å endre innholdet i avtalene, eller endre lengden på avtalen og prisingen i den.

Kjøp av tjenester framfor leie

De fleste avtaler som defineres som en leieavtale i dag, vil også være det i framtiden. Men etter den nye standarden må kunden ha kontroll over bruken av eiendelen for at avtalen skal ansees som leie. Vi tror nye tjenester vil utvikles der leie gjøres om til en tjeneste. Kanskje IFRS 16 vil føre til at delingsøkonomien virkelig skyter fart i bedriftsmarkedet?

Avtaler med kortere leieperiode og variabel betaling - kanskje

Avtaler med kortere leieperioder (uten opsjoner som forventes å bli utøvet) vil føre til lavere bokført gjeld og mindre rentekostnad fordi kun betalinger selskapet har forpliktet seg til, eller som det er rimelig sikkert blir betalt, inkluderes i beregningen av leieforpliktelsen. Heller ikke variable leiebetalinger inngår i gjelden. Gjelden reduseres og fleksibiliteten økes. Men, risikoforholdet mellom partene endres også. Faren for at en må flytte fra et bygg på kort varsel, usikre betalinger og ekstra kompensasjon til utleier må vurderes nøye.

Ingen tid å miste

Det er mye å tenke på når den nye standarden skal implementeres - både praktisk, teoretisk og forretningsmessig. Her har vi bare plass til å gi noen tanker, så fokus har vært på noen utfordringer og
muligheter, mer enn løsninger. Den nye standarden gjelder fra 1. januar 2019. Klokken tikker, og det er ingen tid å miste!


Forfattere:
Jan Arild Brandt og Peggy Torgersen Berner er partnere i KPMGs Accounting Advisory Services.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn