Ny avgjørelse fra Høyesterett i Skårer Syd-saken | KPMG | NO

Ikke MVA-fradragsrett for anskaffelseskostnader ved kjøp av eiendomsselskap – ny avgjørelse fra Høyesterett

Ny avgjørelse fra Høyesterett i Skårer Syd-saken

Den såkalte Skårer Syd saken ble behandlet av Høyesterett i midten av august, og dom falt 2. oktober. Høyesterett setter her til side lagmannsrettens dom og en hensiktsmessig utvikling av praksis, til fordel for en streng og formalistisk fortolkning av merverdiavgiftsloven.

1000

Kontaktperson

Partner/ advokat

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Resultatet til side; KPMG er noe overrasket over at retten ikke ha gitt en mer utførlig begrunnelse for sine synspunkter i en såpass prinsipiell sak, og hvor lite det er lagt vekt på Skatteetatens tidligere praksis og eldre uttalelser, særlig med tanke på tilleggsavgiften.

Saken føyer seg samtidig inn i et mønster hvor det er stadig vanskeligere å se en overordnet strategi og retning i Skatteetatens arbeide, og hvor det sentrale synes å være å vinne frem i enkeltsaker.

Innledningsvis skal det bemerkes at denne saken føyer seg inn i en rekke saker hvor Skatteetaten angriper en praksis forvaltningen tidligere har gitt tilslutning til.

Vi har sett flere eksempler de siste år på intern uenighet, og at Skatteetaten går mot egne uttalelser. Slik er det også i denne saken, det finnes flere uttalelser hvor Skattedirektoratet har tatt til orde for fradragsrett i lignende tilfeller. Skatteetaten står for så vidt fritt til å endre sitt syn, og har vid adgang til å avgi prinsipputtalelser og endre forskrifter ved behov. Etaten synes dog å velge vekk slike fremgangsmåter, og tyr heller til kontroller og rettssaker for å tvinge frem nye standpunkter.

Da Skårer-saken var til behandling i Borgarting, fikk selskapet medhold i sitt syn. 

Se omtale i egen sak for nærmere beskrivelse av problemstillingen og resultatet: Fradragsrett og tilbakegående avgiftsoppgjør ved kjøp av eiendomsselskaper

Som nevnt har Høyesterett nå omgjort lagmannsrettens dom og begrunnelse i Skårer Syd saken, og konkluderer med at det ikke skal gis fradragsrett for merverdiavgift knyttet til oppkjøpskostnader. KPMG har studert dommen, og hadde sett for seg en mer utdypende domsbegrunnelse knyttet til de aktuelle problemstillinger. Til tider fremstår dommen som noe summarisk, hvilket gjør at det er utfordrede å se hvilken rekkevidde dommen skal få.

Eksempelvis har det vært praksis for at et skille mellom kjøp og salg av virksomhet. Dette er logisk nok, kjøp av en virksomhet vil ses på som oppstart av en virksomhet, mens salg naturlig nok har likhetstrekk med avvikling. Dette har også Skattedirektoratet bekreftet ved flere anledninger, og at det lettere vil kunne aksepteres fradragsrett for kostnader relatert til kjøp.

Høyesterett slår fast, uten nærmere begrunnelse, at kjøp og salg er likestilt.

Den store utfordringen for næringslivet er at dommen gir liten veiledning med tanke på den underliggende, prinsipielle problemstillingen. Det er på det rene at lovgiver ønsker å gi fradrag for kostnader pådratt ved oppstart av virksomhet, heretter anskaffelse av driftsmidler. Samtidig vil man ikke gi fradrag for kostnader knyttet til aksjespekulasjon.

Situasjonen er imidlertid den at en betydelig del av kjøp ved oppstart og utvidelse av virksomhet skjer gjennom kjøp av eksisterende aksjeselskaper. I denne saken kjøpte man et aksjeselskap med en eiendom og en eksisterende leieportefølje. Dette er også påpekt fra selskapets side, at kjøp av virksomhet og kjøp av aksjene i selskapet har samme formål; man tar over en avgiftspliktig virksomhet. I praksis har dette vært løst ved formålet med anskaffelsen er med på å styre fradragsretten, altså at man ser på mer enn kun hvilket objekt som er anskaffet.

Retten avviser dette, og slår fast at det er "betydelige forskjeller på det å kjøpe et selskap og det å kjøpe en fast eiendom, også for merverdiavgiften". Påstanden er ikke utdypet, og med tanke på at både aksjer og fast eiendom er unntatt merverdiavgift, er det ikke klart hvilke forskjeller det refereres til.

Et overordnet mål innen merverdiavgiften er avgiftsnøytralitet, slik at merverdiavgiften skal ramme så likt som mulig uavhengig av transaksjonsform. Dette ligger også til grunn for den mer pragmatiske tilnærmingen Skatteetaten tidligere har utvist; en vil sikre fradrag ved anskaffelse til avgiftspliktig virksomhet. Dette standpunktet kan nå synes å være forlatt, og at Høyesterett legger heller til grunn at kjøp av aksjer/ aksjeselskap aldri vil anses som noe annet enn unntatt finansiell aktivitet.

Resultatet vil i så fall være er at valget av transaksjonsform vil få meget stor innvirkning på fradragsretten, hvilket vi oppfatter som betenkelig ut fra formålsbetraktninger.

Det er mulig dommen kan forstås som en oppfordring til lovgiver om selv å ta tak i denne problemstillingen, noe vi vil slutte oss til.

Når det gjelder tilleggsavgift, slår retten fast at forvaltningspraksis ikke var klar, og at næringsdrivende i henhold til Skatteetatens retningslinjer plikter å søke bistand ved uklarhet.

En slik tilnærming fremstår som forenklet, og sammenfaller med det som oppfattes som en standardbegrunnelsen fra Skatteetaten ved bokettersyn. Det er på det rene at Skattedirektoratet ved flere anledninger har støttet fradragsrett i lignende tilfeller, blant annet i bindende forhåndsuttalelser. Disse uttalelsene ligger fortsatt ute på Skatteetatens nettsider, og er fortsatt omtalt som gjeldende rett i Merverdiavgiftshåndboken for 2017.

Dette mener imidlertid Høyesterett ikke er tilstrekkelig; det forutsettes i stedet at den private part selv burde gjøre ytterligere undersøkelser for å verifisere om Skattedirektoratets uttalelser var korrekte.

Juridisk kan dette være betenkelig, og med tanke på Skatteetatens egen autoritet kan det uansett oppfattes som lite skjønnsomt at de i en sak som dette insisteres på at det skal ilegges tilleggsavgift.

Konklusjonen er imidlertid klar, næringsdrivende kan ikke feste lit til at Skatteetaten vil følge egne uttalelser, og næringsdrivende må selv kvalitetssikre og evaluere Skatteetatens uttalelser for å forsikre seg om at de kan følges uten potensielle negative konsekvenser.

Som nevnt innledningsvis, er dette kun en av en rekke saker hvor etatens egne, tidligere synspunkter angripes. Fra vårt ståsted er det en klar utvikling, hvor etaten blir mer aggressiv, med større fokus på proveny og etterberegninger. Vi oppfatter også at det blir lengre mellom hver gang Skatteetaten gir ut generell informasjon om hvordan regelverket skal forstås, og i stedet bruker man domstolene aktivt til å prosedere frem ny forståelse av regelverket.

Spørsmålet da er hvordan næringslivet skal innrette seg for å møte en slik tilnærming. Et utgangspunkt kan da være at man ikke lenger kan legge for mye vekt på Skatteetatens uttalelser. Det synes ikke lenger å være noe form for overordnet og langsiktig styring av regelverksutviklingen, noe som bevises gjennom denne nye tendensen til å ignorere tidligere uttalelser.

Det andre er at man i mye større grad må planlegge større transaksjoner. Tidligere har man til en viss grad kunnet legge til grunn at transaksjonsformen ikke vil påvirke avgiftsbehandlingen, men slik er det muligens ikke lenger. Valget av transaksjonsform kan få svært store konsekvenser for avgiftsbehandlingen.

Videre kan man i større grad dokumentere hvilke vurderinger som er gjort, slik at det er mulig å påvise at man har vurdert sentrale spørsmål på en forsvarlig måte.

Utviklingen favoriserer de som har knyttet til seg dyktige advokater og rådgivere tidlig i prosessen, og det vil være betydelig større risiko for de som primært hviler seg på råd fra Skatteetaten.

Til slutt, for de som ønsker å lese mer om problemer ved å bruke domstolene for å utvikle regelverket kan vi anbefale Fredrik Zimmers artikkel: Noe om staten som part i skattesaker for domstolene

For mer informasjon, kontakt:

Hans Martin Asheim
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631

Oddgeir Kjørsvik
oddgeir.kjorsvik@kpmg.no
+47 4063 9157

Skatt og avgift

Skatt og avgift

KPMG Law Advokatfirma jobber med komplekse lovreguleringer, skatte- og forretningsjuridiske spørsmål som legger føringer for virksomheters strategier.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn