Unngå sjakk matt i risikostyringen

Unngå sjakk matt i risikostyringen

Magnus Carlsens bragder på sjakkbrettet har ført til mange diskusjoner om sjakk er noe annet eller mer enn et brettspill. Idrett eller sport er ofte nevnt, noen ønsker å se på sjakk som vitenskap, mens andre er mer opptatt av det kunstneriske og skjønnheten i et velspilt sjakkparti. Jeg mener et viktigere spørsmål er om vi kan lære noe av å spille sjakk, eller er det rent tidsfordriv og underholdning?

Forfatter

Director

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Sjakk

En tidligere verdensmester i sjakk uttalte at "sjakk er kunsten å analysere", men jeg vil legge til at det også er kunsten i å ta de beste beslutningene, nettopp slik som risikostyring i stor grad handler om å legge til rette for gode beslutninger. Gjennom denne artikkelen ønsker jeg å vise at sjakk er mer enn et enkelt brettspill, og at vi også innen risikostyring har noe å lære av sjakken.

Hvor viktig er sjakkpartiet – risikoappetitt

Sjakkspillere har ulik risikoappetitt uttrykt gjennom ulike spillestiler og angrepsvilje. Magnus Carlsen er unik i å finne de beste trekkene og spille med lav risiko. Han gjør sjelden trekk som ikke er de beste fordi han regner med at motstanderen ikke vil finne det beste motsvaret. Samtidig kan risikoappetitt endre seg ved endrede forutsetninger eller endringer i målsettinger. En anonym hobbysjakkspiller merket nylig at sin egen risikoappetitt endret seg i løpet av et sjakkparti i en lag-kamp. (I en lag-kamp spilles det ett parti per spiller, men summen av de individuelle poengene avgjør hvem som vinner lagkampen). Dette partiet var det eneste som var igjen, og laget lå under 2-1 som betydde at den anonyme hobbysjakkspilleren måtte vinne for at vi skulle få uavgjort. Motstanderen hadde over 200 ratingpoeng mer, og hobbysjakkspilleren hadde bestemt seg på forhånd for å ikke ta for stor risiko. Men med resultatene på de andre bordene så han seg nødt til å spille med høyere risiko. Han hadde mulighet for remis ved evigsjakk, men valgte å spille på vinst. Og tapte noen få trekk senere.

For en virksomhet definerer risikoappetitt hvor mye risiko man er villig til å ta for å nå sine mål. En virksomhet kan beslutte å etablere seg i land med svakt styresett på grunn av tidligere erfaringer og med tro på at de kan håndtere korrupsjon på en god måte. På den andre siden vil virksomheter med lav risikoappetitt og liten tro på at de kan håndtere utfordringer knyttet til korrupsjon ikke ta risikoen ved å etablere seg i de samme landene.

Vurdere mulige trekk - analysere og vurdere risiko

Som sjakktrener for barn er noe av det første vi lærer bort at barna skal sitte på hendene til de har sett på brettet flere ganger. Barna er som regel veldig ivrige og noen ganger er det en konkurranse i gjøre det raskeste trekket. Dette medfører ofte at brikker blir satt direkte i slag eller at skole-matten inntreffer etter få trekk. Tilsvarende kan risikoanalyser uten tilstrekkelig dybde og/eller uten å vurdere flere ulike effekter medføre at feil beslutninger tas.

For å gjøre gode risikoanalyser er det ulike metoder som kan benyttes. De enkelte metodene bør tilpasses hva slags risiko som skal analyseres og vurderes. En måte å kategorisere risiko som krever ulik tilnærming er å dele de inn i kontrollerbare (eller taktiske) risikoer, strategiske risikoer og eksterne risikoer.

Liten tue kan velte stort lass – kontrollerbare risikoer 

I Magnus Carlsens VM-match mot Anand i Sotsji 2014 var det et avgjørende øyeblikk som oppsto i det 6. partiet. Matchen var på det tidspunktet 2,5 – 2,5 og en seier til en av de to ville vippe matchen i en avgjørende retning. Etter Magnus sitt 26. trekk oppsto følgende situasjon;

Magnus, som hvit, har nettopp spilt kongen til d2. Dette var en stor tabbe, noe Magnus innså rett etter trekket var gjennomført. Anand så derimot ikke at det var en tabbe, spilte a4, tapte hele partiet og senere hele matchen (hvis du vet hva Anand burde ha spilt i diagrammet så kan du sende svaret til magnus.digernes@kpmg.no).  

Kontrollerbare risikoer handler om risikoer som ofte bør minimeres eller elimineres. Generelt er det ingen gevinst ved å ta disse risikoene. Internrevisjoner har som regel fokus på disse risikoene i form av uønskede hendelser som kan oppstå i ulike prosesser, og om det er tilstrekkelig kontrolltiltak på plass. Hvis man i risikostyringen fokuserer på disse risikoene, eller bruker den samme fremgangsmåten på alle typer risikoer, vil det bli utfordrende å håndtere de viktigste risikoene; de strategiske.
 

Målet er å sette sjakk matt - Strategisk risiko 

Selv om de kontrollerbare risikoene kan ha en vesentlig effekt på virksomheten, ref. Magnus sin tabbe i partiet mot Anand, så er det som regel de strategiske risikoene som er de viktigste for virksomhetene. Flere undersøkelser viser at det er de strategiske risikoene som kan være mest vesentlige for virksomheter.

For nybegynnere i sjakk dreier det meste seg om å lære å tenke to-tre trekk fremover og å unngå å tape materiell (eller brikker). Jo bedre man blir, desto mindre tid behøver man å bruke på å unngå typiske tabbetrekk. Fokuset flyttes til de langsiktige planene som skal danne grunnlaget for det endelige målet om å sette sjakkmatt. I de langsiktige planene er det viktig å sette delmål som for eksempel å få en springer til et sentralt felt på brettet. For å få gjennomført planen må hele tiden risiko vurderes som f.eks. om det er nødvendig å legge inn et trekk for å stoppe motstanderens plan. På samme måte bør virksomheter vurdere risiko opp mot strategiske målsetninger. Risikostyring handler jo tross alt om å håndtere usikkerhet relatert til måloppnåelse. Når virksomheter rapporterer på måloppnåelse for inneværende kvartal, bør det også inneholde informasjon om hvor sannsynlig det er at de langsiktige strategiske målene nås og hvilke usikkerhetsmomenter (risikoer) som påvirker måloppnåelsen. 

Rammene rundt - ekstern risiko 

Eksterne risikoer kan deles inn i ulike typer; naturkatastrofer eller økonomiske sjokk med umiddelbar virkning, f.eks. vulkanutbrudd på Island, geopolitiske eller miljømessige endringer med langsiktige virkninger som f.eks. global oppvarming, og endringer i konkurransesituasjonen som f.eks. Amazons inntog i bokhandelen.

Noen av teknikkene for å analysere risikoer, spesielt eksterne, kan være stress-testing og scenarioanalyser.  Scenarioanalyser ble utviklet rundt 2. verdenskrig av Alan Turing som spilte sjakk med kolleger i pausene, og syslet med tanken om å lage en sjakkmaskin. Han skjønte at det ikke ville nytte å programmere datamaskinen til å regne alle mulige sjakktrekk. Planen til Turing var derfor å få maskinen til å lære av sine tidligere spill, en ide som ble realisert mange år etter Turings død gjennom Monte Carlo-simuleringer der datamaskinen på noen sekunder spiller hundretusentalls partier mot seg selv fra den aktuelle stillingen før den velger det trekket som gir best uttelling statistisk. Brukt på den riktige måten er Monte Carlo-simuleringer i dag et enkelt og raskt hjelpemiddel for å øke virksomhetens forståelse av risiko.

Et sjakkprogram kan enkelt gi råd om trekk som ikke er enkelt å oppdage for mennesker, og med stadig nye tekniske hjelpemidler er det vanskelig å forhindre de som ønsker å jukse i sjakk. En av de største skandalene innen sjakken var da det franske landslaget ble tatt for juks i sjakk-OL i 2010 (ja, det er egne OL for sjakk). En av de franske sjakkspillerne fikk hjelp gjennom en medhjelper som satt hjemme og fulgte med direkte over internett og analyserte partiet. Han sendte en kodet SMS til laglederen for eksempel "63-68" som en del av et telefonnummer. Laglederen fant så plassen sin i OL-hallen hvor han gikk til bord nr. 63 og så til bord nummer 68. Dette ble tolket som at sjakkspilleren skulle flytte brikken på f3 til f8. Den franske sjakkspilleren vant de fleste partiene og ble også tildelt en pengepremie på 5000 Euro. Jukset ble oppdaget av visepresidenten i det franske sjakkforbundet som fikk en feilsendt sms hvor det sto "fort deg, send flere trekk".

Oppsummert

Den beste og mest effektive måten å forbedre seg i sjakk er å analysere partiet i etterkant, gjerne sammen med motstanderen eller sammen med en trener. I denne evalueringen er det viktig å få en forståelse for de beslutninger som ble tatt. Spørsmål en trener kan stille for å få denne forståelsen er om tilstrekkelige analyser ble utført, var det trekk som man ikke tenkte på eller overså, og hva var den langsiktige, strategiske planen. I likhet med en sjakktrener som gir råd om hvordan sjakkspilleren kan forbedre sitt spill, bør også virksomheter ha funksjoner som ivaretar en tilsvarende trenerrolle og som kan stille spørsmål om grunnlaget for større og mindre beslutninger er tilstrekkelig.

Sjakk er et spill hvor situasjonen endrer seg for hvert trekk; taktiske risikoer oppstår og strategiske planer må endres. Dette fordrer at en sjakkspiller gjør tilstrekkelige risikoanalyser før beslutningen om et trekk tas. På samme måte kan virksomheter lære hvordan gode risikoanalyser bidrar til at bedre beslutninger tas. For egen del spiller jeg gjerne sjakk for underholdningen og spenningen, men jeg oppfordrer også andre til å spille sjakk for å bli bedre på risikostyring. 

Artikkelen var først publisert i fagbladet SIRK.

Les mer om KPMGs risikotjenester.

Kontakt:
Magnus Digernes, Director Risk Consulting, hobbysjakkspiller og leder av Nittedal Sjakklubb 
+47 4063 9695
magnus.digernes@kpmg.no

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.