Revidert nasjonalbudsjett for 2017

Revidert nasjonalbudsjett for 2017

De viktigste endringene er en ny skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartselskap, forslag om utsatt beskatning for aksjeopsjoner, ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon, økning i grensen for innskudd til skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende og endringer i finansskatten. KPMGs skatteadvokater redegjør her for de viktigste endringene som er lagt frem.

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Gründer-/oppstartselskap – fradragsrett for aksjeinvestering for personlige investorer

Det foreslås en insentivordning som skal gjelde for langsiktige investeringer i gründer-/oppstartselskap. Det foreslås at det skal gis fradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere for aksjeinnskudd i kvalifiserte aksjeselskap for opptil 500 000 kroner årlig.

Dette skal gjelde for innskudd i selskap som gjennom året i gjennomsnitt har færre enn 25 årsverk, i tillegg til årlige driftsinntekter og/eller balansesum som ikke overstiger 40 mill. kroner. Forslaget er en oppfølging av tidligere oppfordringsvedtak fra Stortinget. Departementet har ved Prop. 130 LS lagt frem forslag til ny § 6-53 i skatteloven.

For at aksjonæren skal få fradrag, er det et vilkår at selskapet innrapporterer til skattemyndighetene at aksjeinnskuddet gir rett til fradrag for aksjonæren. Fradrag blir bare gitt i forbindelse med økning av aksjekapitalen der selskapet har tatt sikte på å hente inn kapital gjennom skatteinsentivordningen. Aksjene må være utstedt i forbindelse med stiftelse av et nytt selskap eller kapitaløkning ved nytegning av aksjer.

Aksjonæren må eie aksjene i minst tre år for å få rett til fradraget. Det skal videre gjelde et minstebeløp på 30 000 kroner for å få rett til fradrag.

Investor får bare fradrag for investeringer i selskap som på tidspunktet for investeringen er seks år eller yngre, medregnet det år da selskapet ble stiftet og registrert. Ved skattefri omdanning og ved fisjon må en ta utgangspunkt i stiftelsesåret til det tidligere selskapet, og ved fusjon må en benytte alderen til det eldste selskapet.

Et selskap kan årlig ta imot inntil 1,5 mill. kroner i investeringer gjennom ordningen.

Selskapet må ha et lønnsgrunnlag på minst 400 000 kroner per år, og i hovedsak drive aktivitet som ikke innebærer passiv kapitalplassering. Et utgangspunkt ved vurderingen kan etter departementets syn være at maksimalt ti prosent av aktiviteten kan være passiv kapitalforvaltning.

Det er også en avgrensning mot selskap som er kontrollert med mer enn 24 prosent av kapitalen eller stemmerettene av ett eller flere offentlige organer. Selskapet kan heller ikke være i økonomiske vanskeligheter, det er således et vilkår at selskapet ikke har bedt om gjeldsforhandling eller at vilkårene for konkursåpning er oppfylt.

En personlig skattyter kan som utgangspunkt få fradrag både for direkte aksjeinnskudd i et oppstartselskap og indirekte aksjeinnskudd gjort av et mellomliggende holdingselskap som skattyteren eier alene eller sammen med andre. Det er bare adgang til å benytte holdingselskap i ett ledd. Dersom det mellomliggende holdingselskapet er eiet av flere skattytere, blir fradraget fordelt proporsjonalt ut fra eierandelene.

Det blir ikke gitt fradrag dersom investor eller nærstående er eller har vært aksjonærer i selskapet på tidspunktet for investeringen. Hensynet til uavhengighet gjør seg også gjeldende for ansatte i et selskap. Nåværende eller tidligere ansatte, og deres nærstående, kan heller ikke få fradrag.

Ved stiftelse av et nytt selskap kan stifterne få fradrag for aksjeinnskudd ved selve stiftelsen av selskapet. Dette gjelder likevel ikke der stiftelsen er skjedd ved fusjon, fisjon eller skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, og skattyter eller nærstående har vært aksjonær eller ansatt i tidligere selskap.

Hensynet til langsiktighet tilsier at det bør være et vilkår for fradrag at en investor eier aksjene over en viss periode. Departementet har derfor foreslått at det stilles et krav om minst tre års eiertid i tillegg til investeringsåret for å få fradrag. Konsekvensen av dette er at hel eller delvis realisasjon av aksjer ervervet gjennom ordningen i løpet av eiertiden fører til at investor mister retten til hele fradraget. Ved realisasjon av aksjer i eiertiden, anser man det slik at disse aksjene blir realisert sist. Etter eiertiden gjelder FIFU-prinsippet som ellers.

En investor som har gjort indirekte aksjeinnskudd gjennom holdingselskap mister retten til fradrag både ved hel eller delvis realisasjon av aksjene i holdingselskapet og i oppstartsselskapet. Videre vil både gaveoverføringer og overføringer i forbindelse med skilsmisse bli regnet som realisasjon og
dermed brudd på vilkårene. Overføring av aksjer ved arv eller uskifte skal ikke regnes som realisasjon som innebærer brudd på vilkårene.

Videre vil utdeling av utbytte, aksjonærlån og kapitalnedsettelse med utbetaling til investor i løpet av eiertiden regnes som brudd på vilkårene for fradrag.

Brudd på vilkårene innebærer at skattemyndighetene kan endre tidligere skattefastsetting eller at skattyter selv gjør endringer i tidligere skattefastsetting.

Det foreslås at ordningen trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2017.

Opsjoner i arbeidsforhold – forslag om utsatt beskatning?

Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett for 2017 om endringer i reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i små, nyetablerte selskaper fra 2018. Forslaget planlegges fremlagt i statsbudsjettet for 2018.

I arbeidsforhold brukes opsjoner som avlønning som gir ansatte mulighet til medeierskap i bedriften de jobber i. Gjeldende regler innebærer at fordelen av opsjonen beskattes som lønnsinntekt ved innløsningstidspunktet, det vil si når opsjonen utøves og den ansatte kjøper aksjer i henhold til opsjonsavtalen. Den skattepliktige opsjonsfordelen beregnes som differansen mellom markedsverdien av aksjen og vederlaget som betales for aksjen (innløsningskursen). Opsjonsfordelen som er lønnsbeskattet, inngår også i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for bedriften og skal betales på innløsningstidspunktet.

Senere verdistigning på aksjen etter innløsning og frem til realisasjonen av aksjen skattlegges som aksjegevinst, men slik at den fordel som er blitt beskattet som lønnsinntekt legges til aksjens inngangsverdi. Slik unngår man at opsjonsfordelen dobbeltbeskattes. Eventuelt tap ved realisasjon av aksjene er fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Regjeringen påpeker at gjeldende regler kan skape særlige utfordringer for små, nyetablerte selskap fordi aksjer i slike selskap gjerne kan være spesielt vanskelig å omsette på innløsningstidspunktet. Videre vil lønnsnivået i slike selskap ofte være lavere enn for større, mer etablerte selskap. Det kan dermed bli krevende for den ansatte å finne likvide midler til å dekke skatteregningen for opsjonsfordelen. I tillegg vil den fremtidige verdien av aksjer i slike selskaper ofte være svært usikker på ervervstidspunktet, og i mange tilfeller kan aksjen ha falt i verdi når den senere skal realiseres. Det tillegges at fradrag i alminnelig inntekt for tap ved realisasjon av aksjene vil ikke kompensere fullt ut for lønnsbeskatningen betalt ved innløsningstidspunktet.

Alle opsjoner og aksjer vil ha et innslag av usikkerhet med hensyn til fremtidig avkastning, men denne usikkerheten vil ofte være større for små, nyetablerte selskap enn for større og mer etablerte selskap. Regjeringen varsler derfor at det i forslaget til statsbudsjett for 2018 vil bli foreslått endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskap. Det legges opp til å endre beskatningstidspunktet for opsjoner i slike selskap til tidspunktet for realisasjon av aksjer som er ervervet med grunnlag i opsjoner. Dette vil blant annet innebære en likviditetsfordel for selskapet med utsatt arbeidsgiveravgift og for den ansatte med utsatt skatteplikt. Eventuell gevinst på tidspunktet for realisasjon av aksjen kan tenkes skattlagt som lønnsinntekt, som aksjegevinst, eller som en kombinasjon av lønnsinntekt og aksjegevinst.

Regjeringen legger videre opp til å fremme forslag til en ordning med kombinert beskatning på realisasjonstidspunktet. Dette kan gjennomføres ved at det på tidspunktet for innløsning av opsjonen beregnes en opsjonsfordel, på samme måte som etter gjeldende regler, men uten at det fastsettes eller innbetales skatt og arbeidsgiveravgift. Når aksjene realiseres og beskatning skal skje, kan så eventuell gevinst oppad begrenset til den beregnede opsjonsfordelen skattlegges som lønnsinntekt, mens eventuell overskytende gevinst skattlegges som aksjegevinst. Hvis realisert gevinst blir lavere enn den beregnede opsjonsfordelen, bortfaller skatteplikten for det overskytende. Arbeidstaker blir dermed fritatt for skatt dersom aksjen ikke realiseres med gevinst.

En særskilt beskatningsordning for opsjoner til ansatte i små, nyetablerte selskap vil utgjøre statsstøtte, og vil derfor måtte notifiseres til og godkjennes av ESA før den eventuelt kan iverksettes. Departementet har startet prenotifikasjonsdialogen med ESA.

Sparing til egen pensjon

Sparing til egen pensjon – med skattefradrag

Regjeringen foreslår i revidert statsbudsjett for 2017 å innføre en ny spareordning til egen pensjon med fradragsrett inntil NOK 40 000 samt at pensjon utbetalt etter ordningen kun skal beskattes som kapitalinntekt.

Fradragsrett i inntekten for sparing til egen pensjon etter dagens IPS-ordning er begrenset til et årlig maksimalt sparebeløp på NOK 15 000. IPS-ordningen foreslås avviklet.

I stedet foreslås innført en ny ordning der fradragsrett innrømmes for sparing til egen pensjon for et årlig beløp inntil NOK 40 000. Det foreslås ikke noen maksimal samlet spareramme. Fradrag innrømmes i netto skattepliktig inntekt som for 2017 beskattes med 24%, slik at maksimal skattefordel blir NOK 9 600.

I tillegg foreslås at pensjon som skal utbetales etter den nye ordningen kun skal beskattes som kapitalinntekt. Med andre ord at det skjer en endring i beskatningsmåten i forhold til IPS-spareordningen – der pensjonsutbetalingene også ilegges bruttoskatt i form av trygdeavgift (lav sats) samt trinnskatt ("toppskatt"). Etter skattesatsene for 2017 reduseres således beskatningen fra maksimalt 43,6 til 24% ved utbetaling. På denne bakgrunnen er forslaget mye gunstigere enn IPS-ordningen – og det viser seg at det etter hvert blitt tegnet veldig få IPS-kontrakter.

Finansdepartementet vil i løpet av høsten vedta forskrifter som nærmere regulerer ordningen – slik at den kan iverksettes allerede med virkning for sparing i 2017.

Sparing til egen pensjon – selvstendig næringsdrivende

I det reviderte statsbudsjettet for 2017 forslår regjeringen at selvstendige næringsdrivende kan få fradrag i næringsinntekten for sparing til egen pensjon med inntil 6 %.

Selvstendige næringsdrivende har i dag fradragsrett for sparing til egen pensjon med inntil 4 % av beregnet næringsinntekt mellom 1G og 12G. Her foreslår således regjeringen at fradragsretten økes med inntil 6% av det samme grunnlaget. Ordningen gjelder også for eiere av aksjeselskap. Det er den enkelte næringsdrivende som avgjør hvor mye som skal spares innenfor grensen.

I følge Finansdepartementet er dette en ordning som benyttes og at det er derfor er et ønske om å utvide ordningen.

I tillegg kan også selvstendige næringsdrivende benytte seg av ordningen som foreslås å gjelde personlige skattytere – der den maksimale sparegrensen er på NOK 40 000.

Satsøkningen foreslås å få virkning allerede fra og med 2017.

Justering av finansskatt

I revidert statsbudsjett gjør Finansdepartementet to endringer i finansskatten. I tillegg varsles det om ytterligere en korreksjon fra 2018.

Finansskatt ble innført 1. januar 2017, og har to hovedkomponenter. Det er innført en særskatt på 5 % av lønnskostnader for finansielle foretak. Slike foretak har i tillegg 1. prosentpoeng høyere skattesats enn øvrige bedrifter, 25 % i stedet for den ordinære satsen på 24 %.

Den første endringen gjelder konsernbidrag. I dagens system er det mulig å benytte konsernbidrag for å overføre konsernbidrag fra selskap med plikt til å svare finansskatt, over til selskap uten denne skjerpede skatteplikten. Dette kan redusere den samlede skattebelastningen for konsernet som helhet.

Denne muligheten var kjent allerede ved innføring av finansskatt, og departementet presiserte at man ville vurdere endringer for å motvirke slike tilpasningen. Endringen av regelverket kommer nå i revidert statsbudsjett, regjeringen foreslår at selskap som er underlagt finansskatt, og yter konsernbidrag, skal få redusert fradragsretten for ytt konsernbidrag tilsvarende differansen mellom ordinær skattesats, og skattesats for finansforetak. I praksis medfører dette at den økte skattebyrden for finansskattepliktige foretak ikke lenger påvirkes av ytt konsernbidrag.

Den andre endringen gjelder unntaksregelen for foretak med høy andel avgiftspliktig omsetning. Utgangspunktet for vurdering av plikt til å svare finansskatt er SSBs hovednæringsområde K; Finansierings- og forsikringsvirksomhet. Denne typen tjenester kan imidlertid være avgiftspliktige ved salg. Finansskatt er ment å ramme virksomhet som ikke er avgiftspliktig. Det er derfor innført et unntak som sier at der hvor minst 70 % av virksomhetens samlede lønnskostnader gjelder avgiftspliktig virksomhet, skal det ikke svares finansskatt. På denne måten søker man å unngå at finansskatt rammer selskap som primært er avgiftspliktige fra før.

Denne definisjonen kan skape noen avgrensingsproblemer der hvor virksomheter driver flere typer virksomhet. Når man da vurderer virksomhetens "samlede lønnskostnader" vil man og måtte hensynta lønnskostnader som gjelder aktivitet utenfor finansområdet. For å avgrense vurderingen foreslår Regjeringen av 70%-grensen skal vurderes kun ut fra lønnskostnader knyttet til finansiell virksomhet, altså ikke lenger fra de samlede lønnskostnader for virksomheten som helhet. 

Begge endringene er ment å gjelde fra inntektsåret 2017. 

I tillegg varsles det om en mulig endring fra 2018. Utleie av personell er som hovedregel avgiftspliktig. Et finansforetak som leier inn personale vil derfor pådra seg merverdiavgift på dette, uten fradragsrett. Det er imidlertid mulig å innrette seg med fellesregistrering med et konsernselskap som leier ut personell. Som en følge av fellesregistreringen, skal det ikke svares merverdiavgift på personalutleie innad i fellesregistreringen. Samtidig vil utleieselskapet ikke kvalifisere til finansskatt, slik at disse personalkostnadene blir da hverken merverdiavgiftspliktig eller finansskattepliktig.

Finansdepartementet varsler om at man for 2018 vil vurdere en regelendring for å motvirke slike tilpasninger, eksempelvis om et finansforetak skal inkludere kostnader til innleid personell i grunnlaget for finansskatt. 

For mer informasjon kontakt:

Arnfinn Sørensen, advokat/director
arnfinn.sorensen@kpmg.no
+47 4063 9291

Fredrik Gule, advokatfullmektig/senior associate
fredrik.gule@kpmg.no
+47 4063 6827

Hans Martin Asheim, advokat/manager
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631

Jan Ove Fredlund, advokat/partner
jan.ove.fredlund@kpmg.no
+47 4063 9088

Les mer om KPMGs advokattjenester her.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.