Usikret gjeld – hva kan vi tyde av Regjeringens Finansmarkedsmelding?

Usikret gjeld

Låntagerne skal beskyttes mot seg selv, og veksten i usikrede lån modereres. Et gjeldsregister har vært vurdert lenge, og nå legges det til rette for gjeldsregister for usikrede lån som kan utvides til pantesikrede lån over tid. Mer nærliggende i tid er forskrift om markedsføring av kreditt som trer i kraft 1 juli 2017, samt fakturering av kredittkortgjeld som trer i kraft umiddelbart med krav til tilpasning innen 15 juni 2017. Andre tiltak av større betydning anses forslag til rentetak, kredittgivers erstatningsansvar ved frarådet men innvilget kreditt, bruk av agenter til formidling, betenkningstid og angrerett samt mulighet for differensiert sikringsfondsavgift. Summa sumarum tilsier dette en tilstramming og økte kostnader for finansieringsforetakene, samt en mulig begrensning av inntekt via rentetak. Som normalt er det viktig å tilpasse seg endrede reguleringer optimalt og KPMG er din naturlige samtalepartner i så måte. Vi har eksperter på regulatorisk, teknisk, og strategiske vurderinger tilknyttet implementering av endrede rammebetingelser.

Kontaktperson

Relatert innhold

Rentetak er nok det mest kontroversielle tiltaket under utredning. Dette utredes for å få ned rentemarginene, spesielt på kortsiktige og små lån. Men
dette kan ha utilsiktede og lite samfunnsgunstige effekter bl.a. i form av utvikling av gråmarkeder. Det anses at dette i hovedsak flagges som riset bak speilet om andre tiltak som de nedenfor ikke har tilsiktet effekt. Vi kjenner til dette fra Finland, der den eneste effekten var å utradere særdeles useriøse aktører.

Differensiering av sikringsfondsavgiften er under utredning. Det er vurdert at banker kan tiltrekke seg komparativt rimelig funding fra offentligheten til usikrede utlån ved å benytte seg av Bankenes Sikringsfond som garantist. Sannsynligvis må en forbruksfinansieringsbank belage seg på økte fundingkostnader via høyere avgifter. Et tilsvarende forslag for alle banker ligger på bordet i Sverige, med den effekten at selv de største aktørene vurderer utflagging.

Det lenge varslede gjeldsregisteret vil øke tilgjengelig informasjon for bankene om eksisterende usikret gjeld, og dermed legge til rette for bedre risikoseleksjon samt beskytte låntager mot overdreven gjeldsoppbygging. Isolert sett vil bedre informasjon om låntagere trekke i retning av redusert risikopåslag i kredittmarginen.

I forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. er hovedbudskapet at samlet utestående kredittbeløp skal stå i beløpsfeltet på faktura. Det skal deretter informeres om at beløpet kan endres til minimumsbeløp eller høyere som forbruker er forpliktet å betale. Dette skal gi låntager økt fokus på reelt utestående.

Forskrift om markedsføring av kreditt legger noen nye føringer. Dørsalg er ikke lov, kreditt med tilleggsfordeler i form av bonusprogrammer og lignende skal ikke fremheves mer enn finansavtaleloven § 46, 2. og 3. ledd tilsier. Aggressiv markedsføring av hurtig kreditt, enkel søknadsprosess, og lett tilgjengelighet blir forbudt – dog med unntak. Bruken av agenter til å formidle kreditt er i tillegg under lupen for tilstramming. "SMS-lån/e-postlån" er en forretningsmodell på dødens forværelse i så måte.

Det vurderes plikt til avslag gitt fraråding om kreditt. Dersom kreditt innvilges etter fraråding vurderes erstatningsansvar for kredittgiver. KPMG bidrar med analytisk risikobasert rådgivning til våre kunder rundt regulatoriske endringer som kan påvirke deres forretningsmodell og hvordan tilpasse seg dette på best mulig måte.

For mer informasjon kontakt:

Peer Timo Andersen-Ulven, partner Financial Risk Management
+47 994 67 511
peer.timo.andersen-ulven@kpmg.no

Atle Mengshoel Brevik, senior manager Financial Risk Management
+47 924 47 470
atle.brevik@kpmg.no

 

Les mer om KPMGs tjenester innen Financial Risk Management.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.