Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Den 4. mai publiserte Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til endringer i rentebegrensningsreglene. Forslaget innebærer i korte trekk at rentebegrensningsregelen utvides til også å omfatte eksterne rentekostnader for selskaper i konsern. Dette er i tråd med de varslede endringene i skatteforliket av 2016. I tillegg er det foreslått unntak hvor egenkapitalandelen i Norge ikke er lavere enn for konsernet.

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Oversikt over forslaget

Fra 2014 har fradragsretten for renter betalt til nærstående vært begrenset til en andel av skattemessig EBITDA (25% fra 2016). Reglene kommer ikke til anvendelse dersom netto rentekostnader ikke overstiger fem millioner kroner (terskelbeløpet).

Finansdepartementet publiserte den 4. mai et høringsnotat med forslag til endringer i rentebegrensningsreglene. Forslaget innebærer en betydelig innstramming i retten til fradrag for rentekostnader for selskaper i konsern. Etter forslaget vil også rente betalt til uavhengige långivere omfattes av begrensningsreglene. Det er foreslått en unntaksregel som Finansdepartementet mener skal skjerme ordinære låneforhold.

Konserndefinisjonen knytter an mot konsolideringsreglene i IFRS og kan innebære vanskelige vurderinger. Unntaksregelen er teknisk komplisert og kan kreve omfattende tilleggsarbeid og dokumentasjon. Særlig disse forhold vil formodentlig gi opphav til grundige kommentarer i høringsrunden.

Høringsfristen er 3. august 2017. Så har man noe å bruke feriedagene til.

Høringsnotatet kan leses på Regjeringen.no

Eksterne lån omfattes av begrensningsregelen

Finansdepartementet foreslår at rentebegrensningsregelen utvides til også å omfatte eksterne rentekostnader for skattyter som inngår i konsern. Begrunnelsen for forslaget er ønske om å motvirke at globale konsern tilpasser finansieringen for skatteformål og således flytter overskudd.

Forslaget innebærer at selskap i konsern som har netto rentekostnader som overstiger 25% av skattemessig EBITDA vil kunne få avskåret fradrag for både interne og eksterne rentekostnader.

Regelen rammer for det første selskaper som inngår i et konsernregnskap. Slik den er formulert kan konsernregnskapet være etter norsk eller utenlandsk rett. For det andre rammes selskaper som etter IFRS kan inngå i et konsernregnskap. Dette innebærer at komplekse vurderingsstandarder i IFRS blir del av norsk skatterett med potensiale for langvarige og dyre tvister.

Finansdepartementet skriver at det er krevende å finne en treffende definisjon som er robust mot skatteplanlegning og som samtidig er administrerbar. Det åpnes for justeringer etter høringsrunden.  

Konsernunntak dersom egenkapitalandelen i Norge ikke er lavere enn den konsoliderte egenkapitalandelen

Det foreslås en todelt unntaksregel som åpner for at eksterne rentekostnader likevel kan komme til fradrag. Bestemmelsen tar utgangspunkt i egenkapitalandelen (forholdet mellom egenkapitalen og balansesum i regnskapsmessig balanse) på selskaps- og konsernnivå.

For det første kan det kreves fullt fradrag for renteutgifter dersom skattyter kan godtgjøre at egenkapitalandelen i selskapet ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Alternativt kan denne beregningen gjøres samlet for den norske delen av konsernet.  Tanken er at det kan antas at det ikke skjer noen overskuddsflytting i slike tilfeller.

Slik det er formulert må egenkapitalandelen svare til eller være høyere enn for konsernet. Med "svare til" menes nok at den må være lik, men et avvik på inntil to prosentenheter aksepteres.

Gjøres unntaket gjeldende på selskapsnivå skal selskapsregnskapet etter forslaget omarbeides etter samme regnskapsprinsipper som gjelder for det konsoliderte regnskapet. I tillegg foreslås justeringer som skal sikre at egenkapitalandelen på selskapsnivå er sammenlignbar med konsernregnskapet. 

Dersom beregningen gjøres på konsernnivå gjelder særlige regler for konsolidering i Norge. Hvis multinasjonale selskaper både har norske underkonsern og selskaper som ikke er del av noe norsk konsern, skal beregningen for de siste foretas separat på selskapsnivå. For de norske underkonsernene utarbeides en konsolidert balanse for hver av disse. Deretter skal alle balansene summeres, slik at egenkapitalandelen blir et vektet gjennomsnitt i selskapene.

Den konsoliderte balansen skal utarbeides etter de regnskapsprinsippene som gjelder for konsernregnskapet, som kan være fremmed for selskapet. I høringsnotatet foreslås det en rekke konkrete regler for justeringer ved konsolideringen, blant annet tillegg eller fradrag for goodwill/illwill samt for andre mer- eller mindreverdier. 

For helnorske konserner er det etter forslaget tilstrekkelig å dokumentere at ingen utenlandske selskaper eller filialer inngår i selskapet. I høringsnotatet gis det uttrykk for at det i slike tilfeller ikke er risiko for overskuddsflytting.

Krav om unntak kan gi store omkostninger

Det foreslås omfattende oppgave- og dokumentasjonsplikter for anvendelsen av unntaket. For det første kreves det at alle omarbeidede regnskaper skal attesteres av revisor. Dette gjelder også de justeringer som skal gjøres i balansen etter de foreslåtte reglene. Også konsernregnskapet må være revisorgodkjent. Foreligger ikke konsernregnskap, må det utarbeides revisorgodkjent konsernregnskap som inkluderer de aktuelle norske selskapene.

Det legges opp til at alle relevante regnskapsmessige størrelser skal oppgis i et særskilt skjema til skattemeldingen. Her må alle nødvendige justeringer av regnskapet fremgå, og skjemaet må attesteres av revisor.

Kostnaden ved å kreve unntak fra fradragsbegrensningsregelen vil etter dette kunne bli nokså høy. Finansdepartementet foreslår av denne grunn at terskelbeløpet etter de nye reglene for selskaper i konsern settes til ti millioner kroner. 

Andre endringer

Reglene skjerpes for kommuner og fylkeskommuner som eier kraftforetak. Dersom ingen av disse eier 50 % eller mer av foretaket er de ikke nærstående, og lån fra disse eierne vil ikke være omfattet av rentebegrensningsreglene etter dagens regler. Etter forslaget skal eierandeler som kommuner og fylkeskommuner slås sammen for å avgjøre om de er nærstående.

Etter dagens regler kan fremført ubenyttet rentefradrag ikke anvendes selv om summen av årets netto renter og de fremførte rentene er under terskelbeløpet. Det er et krav at disse til sammen er over terskelbeløpet for at fremførte renter kan komme til fradrag innenfor fradragsrammen. I slike tilfeller er det kun årets renter som kan fradragsføres. Det foreslås nå også å tillate fradragsføring av fremførte renter, uavhengig av om disse sammen med årets netto renter er over terskelbeløpet.

Virkningstidspunkt

Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2018.

For mer informasjon kontakt:

Thor Leegaard, advokat/partner
thor.leegaard@kpmg.no
+47 406 39 183

Marius Aanstad, advokatfullmektig/manager
marius.aanstad@kpmg.no
+47 406 39 551

Fredrik Klebo-Espe, advokat/partner
fredrik.klebo-espe@kpmg.no
+47 476 40 770

Les mer om våre advokattjenester her.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.

 
Les mer