Ny skatteforvaltningslov - viktigste endringer

Ny skatteforvaltningslov - viktigste endringer

I 2016 ble det vedtatt en ny skatteforvaltningslov med tilhørende forskrifter. Loven innebærer en rekke viktige endringer innen skatteforvaltningen, og trådte i kraft 1. januar 2017. Hovedformålet til den nye skatteforvaltningsloven er å samle og harmonisere forvaltningsreglene for skatt, merverdiavgift, toll og andre særavgifter. Gjennom et mer tilgjengelig regelverk ønsker lovgiver å styrke de skattepliktiges rettssikkerhet. Allikevel er det enkelte endringer som vil innebære redusert rettssikkerhet. Nedenfor følger våre kommentarer til de viktigste endringene som følger av den nye skatteforvaltningsloven.

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Skatteforvaltningsloven samler skatte- og avgiftsforvaltningen knyttet til inntektsskatt (herunder særskilte inntektsskatter som petroleumsskatt og kraftbeskatning), merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og særavgifter i en felles lov. Dette innebærer en opphevelse av ligningsloven, og i tillegg en opphevelse av en rekke bestemmelser i andre relevante skatte- og avgiftslover. Den nye skatteforvaltningsloven gir et samlet og mer oversiktlig regelverk knyttet til all skatteforvaltning.  
 
Det er som kjent ikke lenger noen nemndsstruktur for fastsettelse av skatter og avgifter i første instans, men skatteklagenemndene er beholdt, slik som for eksempel skatteklagenemnda og klagenemnda for oljeskatt.
 
Ved at man nå får en bedre samordning og et felles regelverk for skatteforvaltning kan det muligens forventes at fremtidige kontroller/bokettersyn i større grad vil kunne omfatte flere skatte og avgiftsarter innenfor samme kontroll.
 
I tillegg til harmoniseringen av skatteforvaltningsreglene i en felles lov, innebærer den nye skatteforvaltningsloven enkelte materielle endringer.

Skattemelding

Det er innført «skattemelding» som et nytt generelt begrep, som trer istedenfor selvangivelse, merverdiavgiftsoppgave, særavgiftsoppgave osv. Det vil imidlertid i stor grad være samme type opplysninger som tidligere som skal rapporteres. 

Frister for endring av ligning

En av de viktigste endringene i den nye skatteforvaltningsloven er at fristen for å foreta endring av ligning er endret til 5 år. Femårsfristen skal gjelde både til gunst og ugunst for skattyter. Tidligere gjaldt det en toårsfrist, treårsfrist og en tiårsfrist for endring av ligning.
 
Den tidligere toårsfristen innebar at fristen for endring av ligning til skattyters ugunst var begrenset til to år dersom skattyter hadde gitt riktige og fullstendige opplysninger. Videre gjaldt det en treårsfrist for endring av myndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen, på uendret faktisk grunnlag. Treårsfristen gjald både til skattyters gunst og ugunst.
 
Perioden hvor skattemyndighetene kan foreta en endring av ligning blir dermed utvidet med de nye fristreglene. Dette er etter vårt syn en endring til ugunst for skattyter. Endringen står i motstrid til skattyters innrettelsesbehov og innebærer økt usikkerhet knyttet til skattyters ligning. 
 
En endring til skattyters fordel er at i en situasjon der skattemyndighetene ønsker å endre et tidligere endringsvedtak med hensyn til skattegrunnlaget så må dette gjøres innen 4 måneder fra det tidligere vedtaket med mindre det foreligger endrede faktiske opplysninger.  
 
Tiårsfristen er videreført for situasjoner der skattyter blir ilagt skjerpet tilleggsskatt eller det skjer en anmeldelse av forholdet i henhold til straffelovens regler om skatte- og avgiftssvik (straffeloven §§378 – 379). Dette vil være situasjoner der det foreligger forsett eller grov uaktsomhet. Tiårsfristen kommer også til anvendelse for saker om frivillig retting, da vilkårene for skjerpet tilleggsskatt eller straff normalt er til stede i slike saker.

De nye fristreglene vil få effekt fra og med inntektsåret 2015 for så vidt gjelder endringer til ugunst for skattyter.

Skatteklagenemnda og klageadgang

Når det gjelder klage på enkeltvedtak til skatteklagenemnda er den ordinære klagefristen utvidet fra 3 uker til 6 uker. Videre er det lagt til grunn at klager som leveres etter fristen, men innen et år etter vedtaket vil kunne realitetsbehandles «dersom det er grunn til det».

Klageadgang på bindende forhåndsuttalelser

Ordningen om bindende forhåndsuttalelser går i korte trekk ut på at skattyter kan be skattemyndighetene om en vurdering av de skattemessige konsekvensene av planlagte fremtidige disposisjoner. Reglene om bindende forhåndsuttalelser er utvidet i forhold til tidligere ved at skattemyndighetene nå kan gi bindende forhåndsuttalelser på alle områder som omfattes av skatteforvaltningsloven. I tillegg er det åpnet for å påklage en bindende forhåndsuttalelse avgitt av skattekontoret.
 
En forhåndsuttalelse skal kun legges til grunn som bindende ved fastsetting av ligningen dersom skattyter krever det og den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Likevel vil en forhåndsuttalelse uansett ha en rettskildemessig verdi. Klageadgangen på bindende forhåndsuttalelser styrker dermed skattyters rettssikkerhet.
 
Det er gjort unntak for bindende forhåndsuttalelser fra Oljeskattekontoret knyttet til gassprising, slike forhåndsuttalelser kan ikke påklages. Generelt vil det fortsatt være slik at det ikke gis bindende forhåndsuttalelser som dreier seg om skjønnsmessige verdsettelser, herunder internprising, slik at forhåndsuttalelse for gassprising representerer et unntak fra hovedregelen. Til sist er det verd å merke seg at skattekontorets avgjørelse om ikke å gi
bindende forhåndsuttalelse ikke kan påklages.

Søksmålsadgang

Den nye skatteforvaltningsloven innebærer en innstramning av søksmålsadgangen for vanlige skattytere ved at skattekontoret kan kreve at saken er påklaget før det tas ut søksmål. Tidligere kunne skatteyterne velge om de ville benytte klageretten eller om de ville ta ut søksmål direkte.
 
Adgangen til å stille som vilkår at klageadgangen er benyttet er egnet til å lede til forlenget saksbehandlingstid for skattyter og økt ressursbruk både for skattyter og for skattemyndighetene. Dersom klagesaken ikke er avgjort innen et år etter at klagen ble sendt vil imidlertid skattyter under enhver omstendighet kunne ta ut søksmål uten å vente på klageavgjørelsen.

Tilleggsskatt

Reglene om tilleggsskatt er uendret for så vidt gjelder vilkårene for å fastsette tilleggsskatt, med unntak av et uttalt mål om at det i noe større grad skal hensynas unnskyldelige forhold. Det er imidlertid vanskelig å si hvordan dette vil bli fulgt opp i praksis.
 
I tillegg er satsene for tilleggsskatt noe endret. Ordinær tilleggsskatt er redusert fra 30 prosent til 20 prosent. Satsene for skjerpet tilleggsskatt er satt til henholdsvis 20 prosent eller 40 prosent, men vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er de samme, dvs. forsett eller grov uaktsomhet. Ved skjerpet tilleggsskatt er det lagt til grunn at det normalt skal benyttes 20 prosent (dvs. totalt 40 prosent tilleggsskatt), og at 40 prosent tilleggsskatt kun skal benyttes for relativt alvorlige tilfeller av skatteunndragelse. Maksimal ordinær
og skjerpet tilleggsskatt står uendret på 60 prosent.
 
Det er også foretatt en endring vedrørende betaling av tilleggsskatt slik at denne ikke skal innkreves før saken er rettskraftig avgjort, dvs. ikke umiddelbart etter endringsvedtak slik som tidligere.

Kildeskatt

I forhold til regler om trekk av kildeskatt for det utdelende selskap er det objektive ansvaret som hittil har vært gjeldende endret slik at det utdelende selskap bare har ansvar for riktig trekk når det er å bebreide.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.