IFRS 9 – Den nye nedskrivningsmodellen for utlån i banker

IFRS 9 – Ny nedskrivningsmodellen for utlån i banker

Implementeringstidspunktet for den nye nedskrivningsmodellen i IFRS 9 Financial Instruments nærmer seg med stormskritt. Bankenes tapsvurderinger av utlån omfattes av modellen og vil gjelde fra 1. januar 2018. Det haster nå å få gjennomført konsekvensanalyser, forprosjekter og å foreta nødvendige modell- og systemendringer. Kommunikasjon er også viktig. Vi vet at analytikerne venter i spenning på å få informasjon fra bankene om effekten av de nye reglene. Bankene må derfor gi god informasjon om dette i årsregnskapet for 2016.

Kontaktpersoner

Relatert innhold

IFRS 9 - illustrasjon

Fra inntrådte tap til forventede tap

Implementeringen av IFRS 9 innebærer at bankene går fra en "inntrådt tapsmodell" til en "forventet tapsmodell". Etter dagens "inntrådte taps modell" vil en nedskrivning først skje når det har skjedd en tapshendelse. På dette tidspunkt vurderes eventuelle sikkerheters verdi sammen med øvrige betalingsstrømmer til nåverdi og sammenholdes mot bokførte verdier for å beregne nedskrivningen. 

IFRS 9 krever derimot at det til enhver tid skal innregnes en nedskrivning som enten utgjør:

  • forventet kredittap over 12 måneder, eller
  • forventet kredittap over den resterende løpetiden.

Kredittrisiko

Hvorvidt det er forventede kredittap over 12 måneder eller over den resterende løpetiden som skal innregnes, er avhengig av om det har skjedd en betydelig økning av kredittrisiko siden førstegangs innregning eller ikke. Dersom det har skjedd en betydelig økning av kredittrisiko skal det gjøres en nedskrivning svarende til det forventede kredittap over lånets gjenværende løpetid med mindre lånet fortsatt har lav kredittrisiko.

For lån som ikke har vært gjenstand for en betydelig økning av kredittrisiko eller som fortsatt har lav kredittrisiko skal foreta nedskrivning lik det forventede kredittap over 12 måneder. Med 12 måneders kredittap menes totale forventede kredittap som skyldes mislighold som er mulige innen 12 måneder etter rapporteringstidspunktet.

Det følger av ovenstående at på det tidspunkt som banken gir et lån og innregner det i balansen for første gang, skal det tap som følger av forventet mislighold de neste 12 månedene innregnes umiddelbart. 

IFRS 9 krever at forventet tap beregnes som den sannsynlighetsvektede nåverdi av alle uteblitte kontantstrømmer hvor mulige utfallsrom må hensyntas hvor rimelig og understøttende informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser om fremtiden må hensyntas gitt at informasjonen er tilgjengelig uten uforholdsmessig stor innsats og kostnad.

Konsekvenser av endringene

Implementering av IFRS 9 vil innebære en økning av tapsavsetningene sammenlignet med tidligere ved at alle lån skal ha en tapsavsetning mens det tidligere kun var lån hvor det hadde skjedd en tapshendelse som hadde tapsavsetning. Etter eksisterende regler skal bankene foreta tapsavsetninger først når det foreligger objektive bevis for at et verdifall har inntrådt på balansedagen.

Det kan tenkes at effekten for enkelte norske sparebanker er mindre enn det studier av europeiske banker viser, ved at disse sparebankene har store boliglånsporteføljer som historisk har vist seg å inneholde få tap og et mindre antall næringslivsengasjementer hvor de besitter god lokalkunnskap og har en god oppfølging av kredittrisiko.

Innregningen av 12 måneders forventet kredittap på dag 1 har mangelfullt konseptuelt grunnlag og er en avveining mellom praktisk håndterbarhet og ønsket om at tapsavsetningene skal sammenstilles mot renteinntektene. Etter eksisterende praksis inntektsføres renten, som også inneholder kompensasjon for kredittrisiko, over flere perioder inntil en tapshendelse inntreffer og tap bokføres.

Det er denne manglende sammenstillingen mellom renteinntekter og tapsavsetninger etter eksisterende regelverk som medfører at tapene tas sent i forhold til inntekten, man på en praktisk håndterbar måte har forsøkt å forbedre med reglene om 12 måneders vs livstids forventet kredittap.

Praktisk tilnærming

Den praktiske tilnærmingen med innregning av 12 måneders forventet kredittap på dag 1, medfører at lånets bokførte verdi ved førstegangs
innregning blir lavere enn virkelig verdi på dette tidspunkt. I det øyeblikk et
markedsmessig priset lån utbetales i samsvar med gode kredittvurderingsrutiner, vil lånets virkelige verdi gjerne være lik transaksjonsverdien og ikke en lavere verdi. En bank som vokser vil vise dårligere resultater da det innregnes et 12 måneders tap på dag 1 mens renteinntekten som skal være kompensasjon for risikoen inntektsføres over tid. Spesielt for banker med raskt voksende utlånsporteføljer og hvor misligholdsrisikoen forventes å vokse over tid, vil IFRS 9 medføre høyere og tidligere innregnede tapsavsetninger enn tidligere.

Den "forventede tapsmodellen" er en "relativ modell" i den forstand at den måler om det har vært en betydelig økning i kredittrisiko på balansedagen relativt til kredittrisiko ved førstegangs innregning. Dette vil still krav til systemene i form av sporing av den initielle rating.

Hvor godt den nye modellen vil fungere avhenger av hvor flinke bankene blir til tidsriktig å identifisere betydelig økning i kredittrisiko, kriteriet som avgjør om 12 måneders eller livstids forventet tap skal bokføres for et lån. Dette er en vurdering som etter IFRS 9 krever høy grad av skjønn og hvor standarden ikke spesifiserer metodikk og detaljerte kriterier for anvendelse.

Mer tidsriktig innregning av tap

IFRS 9 utvider det informasjonsgrunnlag som må vurderes ved tapsfastsettelsen hvor både tidligere hendelser, eksisterende forhold og
prognoser om fremtiden må legges til grunn i målingen. IFRS 9 vil medføre en mer tidsriktig innregning av tapene enn IAS 39 på grunn av følgende:

  • innregning av 12 måneders forventet kredittap for alle lån hvor det ikke har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko istedenfor å vente til en tapshendelse har skjedd
  • innregning av livstids forventet kredittap for alle lån hvor det har skjedd en betydelig økning av kredittrisiko istedenfor å vente helt til tapshendelsen har skjedd
  • anvendelse av et bredere informasjonsgrunnlag som også inkluderer makroøkonomiske forhold og fremoverskuende informasjon

Det forventes videre økt volatilitet i resultatregnskapet etter de nye reglene blant annet som følge av at:

  • kredittap vil økes vesentlig når det har skjedd en betydelig økning av kredittrisiko og reduseres vesentlig når denne økningen i kredittrisiko reverseres
  • tapsberegningene skal hensynta ulike utfallsrom og prognoser om fremtidige økonomiske forhold
  • en "forventet tapsmodell" vil være mere sensitiv overfor endringer i kredittrisiko 

Kommunikasjon av resultatene blir viktig

De nye tapsreglene vil også kunne ha konsekvenser for kapitaldekningen. Kapitaldekningen tar utgangspunkt i regnskapsmessige verdier og det foretas deretter vektinger og justeringer for såkalte "regulatoriske filter".

For banker som bruker standardmetoden for kapitaldekning for kredittrisiko så er metodikken slik at økte tapsavsetninger får direkte effekt på kapitaldekningen gjennom lavere egenkapital. For IRB-bankene fungerer dette litt annerledes. Her foretas det en justering av egenkapitalen allerede i dag for positive forskjeller mellom forventet tap etter Basel reglene og de regnskapsførte tapsavsetninger.

Med mindre IFRS 9 medfører at regnskapsførte tap blir større enn tapene etter Basel reglene så vil ikke IFRS 9 påvirke kapitaldekningen i IRB-bankene på samme måte.Den nye tapsmodellen innebærer ikke kun en regnskapsmessig endring. Implementeringen vil kreve samarbeid mellom funksjoner, blant annet finans/økonomi og risikostyring på en helt annen måte en tidligere regnskapsendringer. Samtidig vil IFRS 9 kreve nye prosesser og systemer og trekke flere med i utarbeidelsen av informasjonsgrunnlaget for tapsavsetningen. 

Kommunikasjon av resultatene vil også bli viktig. For eksempel kan lån med samme PD (sannsynlighet for mislighold) være i forskjellige faser i forhold til PD ved førstegangs innregning og følgelig kan det ene lånet ha 12 måneders forventet kredittap mens det andre lånet har løpetids forventet kredittap selv om begge lånene har samme PD / sannsynlighet for mislighold.

Parameterbruk i IFRS 9 vs Basel-reglene i beregningen av forventede tap

Generelt kan det sies at IFRS 9 bringer tapsavsetningene nærmere den metodikk som anvendes for regulatoriske formål etter Basel-regelverket.

Særlig gjelder dette for lån som ikke har vært gjenstand for betydelig økning av kredittrisiko hvor det skal gjøres avsetning for 12 måneders forventet kredittap. Her kan det i mange tilfeller som et utgangspunkt benyttes de samme parametre som er kjent fra IRB-metoden under Basel-regelverket:

                EL = PD * LGD * EAD

                EL = expected credit losses,
                PD = probability of default,
                LGD = loss given default 
                EAD = exposure at default

Imidlertid, siden målsettingen med Basel-regleverket og IFRS er ulike, vil parameterestimatene etter IFRS 9 kunne være forskjellig fra de krav som stilles til parametersettingen etter Basel-reglene.

Basel-regelverket krever 12 måneders PD'er beregnet som et gjennomsnitt for misligholdsannsynligheten over konjunkturforløpet. IFRS krever derimot at tapsavsetningene reflekterer forventningene på balansedagen, hvor PD
estimatet er "point-in-time" og ikke "through-the-cycle" med marginale PD'er for fremtidige perioder (forward PD-kurver). I tillegg krever IFRS for utlån som har vært gjenstand for en betydelig økning i kredittrisiko, livstids
PD'er definert ved sannsynligheten for at debitor misligholder sine forpliktelser over lånets gjenværende løpetid.

Også når det gjelder LGD er det ulikheter i kravene til parameterestimater. LGD etter Basel-regelverket skal baseres på nedgangsscenario og hensynta fremtidige kostnader. Etter IFRS 9 skal LGD estimeres med basis i balansedagens faktiske forventninger til fremtiden.  IFRS krever dessuten modellering av adferd for å finne EAD på lånefasiliteter, kredittkort, trekkrettigheter og lignende innenfor kontraktens gjenværende løpetid.

Parametere utarbeidet etter Basel-regelverket kan i mange tilfeller være et utgangspunkt for IFRS 9 implementering men ulikhetene mellom Basel og IFRS 9 nødvendiggjør i mange tilfeller videreutvikling av både modeller og parametere.

Effekten av den nye nedskrivningsmodellen

En europeisk studie viser at de fleste større europeiske banker har fullført
konsekvensanalyser av virkningen av implementering av ny tapsmodell inklusive identifisering av utfordringer og suksessfaktorer knyttet til implementeringen.

De er nå over i en fase hvor de tar stilling til regnskapsmessige og systemmessige valg og løsninger og er i ferd med å designe systemspesifikasjoner. De mindre bankene er derimot gjerne fortsatt beskjeftiget med konsekvensanalyser.

Vi merker stor interesse fra analytikere og andre regnskapsbrukere med hensyn til effektene av den nye tapsmodellen. De er klar over at modellen vil kunne ha betydelig effekt på tapsavsetninger og egenkapital og at resultatene vil bli mer volatile.  De ønsker seg mere informasjon om effektene og har trolig alt begynt å gjøre egne enkle analyser av og antagelser om effektene. Bankene må derfor iverksette/fullføre konsekvensanalysene og vurdere nøye hva slags informasjon de skal gi i årsregnskapet for 2016 og i den fremtidige kommunikasjon med markedene.

Kontaktpersoner

Lars Inge Pettersen, Head of Audit
lars.inge.pettersen@kpmg.no
+47 4063 9466
 

Geir Moen, Partner Audit & Assurance Oslo
geir.moen@kpmg.no
+47 4063 9213

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.