Fradragsrett ved MVA-unntatte transaksjoner | KPMG | NO

Fradragsrett ved MVA-unntatte transaksjoner

Fradragsrett ved MVA-unntatte transaksjoner

Skattedirektoratet har reversert tidligere uttalelser vedrørende fradragsrett ved salg av eiendommer som har vært brukt i avgiftspliktig virksomhet.

1000

Kontaktpersoner

Partner/ advokat

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Bilde

I oktober 2015 utga Finansdepartementet et fellesskriv hvor situasjonen etter Høyesterettsdommer i Elkjøp- og Telenorsakene ble beskrevet. Tema for begge saker var fradragsrett for merverdiavgift i forbindelse med unntatte transaksjoner (hhv. oppføring av bolig og salg av aksjer). Finansdepartementet ba Skattedirektoratet klargjøre sitt syn nærmere, denne klargjøringen kom 20. desember 2016.

Skattedirektoratet (SKD) trekker her blant annet tilbake flere eldre uttalelser som aksepterte fradragsrett i tilfeller hvor en eiendom som har vært benyttet som driftsmiddel i avgiftspliktig virksomhet selges. Videre aksepterte SKD fradragsrett for salgskostnader i situasjoner hvor et eiendomsselskap, hvor eiendommen har vært benyttet i avgiftspliktig virksomhet, selges ut fra en fellesregistrering.

SKD har nå ombestemt seg, og trekker tilbake disse uttalelsene. Situasjonen er nå, etter SKDs syn, at det ikke i noen tilfeller gis fradrag ved salg av fast eiendom, uavhengig av bruken av eiendommen, og uavhengig av om det er selve eiendommen, eller et eiendomsselskap, som selges.

Fordelen med uttalelsen er at det nå er klart og forutsigbart hva SKDs oppfatning i slike saker nå er. Det er imidlertid flere negative sider. Det åpenbare er at man her avskjærer kostnader som er konkret knyttet til omsetning som har generert avgiftsinntekter til Staten. Utgangspunktet er at det skal gis fradrag for slike kostnader, og de eldre uttalelsene var en måte å sikre fradrag i helt konkrete situasjoner. At man nå trekker de uttalelsene er en vridning fra en pragmatisk tilnærming til regelverket, og mot en mer formalistisk fremgangsmåte.

Et annet spørsmål er hvilken vekt SKD legger på forutsigbarhet. De fleste aktuelle uttalelsene som nå trekkes er over ti år gamle, og har vært lagt til grunn som gjeldende rett. At SKD bruker Telenor-dommen som argument for å fravike sitt standpunkt, gjør at man må spørre om Staten føler seg bundet av egne uttalelser. Om resultatet i Telenor skal tilsi at de eldre uttalelsene ikke gjelder, kan vanskelig forstås som annet enn at Staten argumenterer mot sine egne standpunkt i rettslige prosesser. Dette ser vi også i andre saker.

Til dette skal det også nevnes at etter Finansdepartementets uttalelse i 2015 har departmentet tatt ut stevning mot Klagenemnda for Merverdiavgift i to saker, hvor nemnda har innvilget fradrag i tråd med den etablerte praksis. Finansdepartmentets syn virker å være at de prinsipper man mener å se i Telenor, som er oppsummert i påfølgende uttalelser, skal få virkning også før dommen og uttalelsene ble publisert. Resultatet blir da at en næringsdrivende som har innrettet seg i tråd med Skattedirektoratets føringer på fradragstidspunktet, i ettertid skal risikere å miste fradrag på grunn av en endring i SKDs oppfatning.

Man kan ikke nekte SKD å revurdere sine standpunkt, men etter vårt syn er det ryddigere å fokusere på endring fremover i tid. Å ta ut stevning for å endre tidligere terminer i samsvar med en senere rettsoppfatning synes å være en lite gunstig bruk av ressurser.

Hele uttalelsen finner du her.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn