Europeiske reformer og utviklingen i norsk økonomi | KPMG | NO

Europeiske reformer og utviklingen i norsk økonomi

Europeiske reformer og utviklingen i norsk økonomi

Endringer i de europeiske kapitaldekningsreglene CRR/CRD IV, oversikt over finanstilsynets kontroll med finansiell rapportering og en gjennomgang av IMFs rapport om norsk økonomi. Her har vi de siste nyhetene fra norsk finansbransje.

1000

Relatert innhold

Forslag til endringer i CRR/CRD IV

23. november la Europakommisjonen frem forslag til endringer i kapitaldekningsreglene CRR og CRD IV. Endringene er i stor grad basert på allerede vedtatte internasjonale rammeverk fra Baselkomiteen, men går litt mer i detalj på enkelte faktorer. Dette inkluderer blant annet spesifisering av Leverage Ratio (LR), Net Stable Funding Ratio (NSFR), og regler for markedsrisiko. Målet er å tilpasse reglene til EU institusjoner og den generelle økonomien innad i EU.

I tillegg legges det frem forslag til endringer i krisehåndteringsdirektivet (BRRD) med krav til tapsabsorberende kapital (TLAC) for enkelte større globale banker. Det gjenstår derfor å se om dette vil være en aktuell problemstilling for norske banker.

Kommisjonen har satt som mål å redusere risikoen innad i banksektoren, samtidig som de fokuserer på vekst generelt i den europeiske økonomien, forklarte visepresident i kommisjonen Valdis Dombrovskis da rapporten ble offentliggjort.

Risikobildet innad i EU har blitt betydelig redusert siden finanskrisen, med tydeligere reformer som resulterer i et mer robust og stabilt bankvesen. Samtidig er det tydelig at det er områder innen sektoren som ikke har blitt skikkelig adressert, og hvor det kreves ytterligere innstramminger.

Finanstilsynet oppsummerer sentrale endringsforslag:

  • Pilar 1-krav til uvektet kjernekapitalandel på 3 %
  • Krav til å stabil langsiktig finansiering – NSFR (Net Stable Funding Ratio) på 100 %
  • Nye metoder for beregning av kapitalkrav for markedsrisiko, motpartsrisiko og engasjementer med sentrale motparter (CCPer) som følger Baselkomiteens nye standarder, men med mulighet til å bruke gjeldende beregningsmetoder
  • Endringer i reglene om pilar 2 for å harmonisere praktiseringen internasjonalt
  • Kapitalmålet for store engasjement endres fra ansvarlig kapital til kjernekapital
  • De største bankene må holde av kapital som raskt kan benyttes i tilfeller av finansielt stress (Total Loss-Absorbing Capacity, TLAC).
  • Mål om å gjøre kapitaldekningsregler enklere og proporsjonal med størrelsen på banken.

Forslagene vil nå bli gjenstand for politisk behandling i EU. Rettsaktene er EØS-relevante. 

Finanstilsynets kontroll med finansiell rapportering i 2016

Rundskriv 15/2016 publisert 23. november omhandler de regnskapsmessige forhold som Finanstilsynet har vurdert i 2016. Rapporteringen er gjeldende for utstederforetak med finansielle instrumenter opptatt til handel på Oslo Børs eller Oslo Axess.

For 2016 har følgende punkter blitt vurdert:

  • Nedskriving av varige driftsmidler
  • Innebygde derivater i langsiktige kraftkontrakter
  • Anvendelse av bruksmetode for avskriving
  • Konvertering av utlån til aksjer
  • Sikringsfondsavgiften for banker

Punktene over er farget av den generelle vanskelige situasjonen norske bedrifter opplever, som følge av lave oljepriser og lite aktivitet innen offshore. Spesielt gjelder dette for temaene nedskriving og avskriving.

En svak oljenæring vil også ha ringvirkninger for bedrifter ellers i landet. For bankene gir det utfordringer i forhold til bedrifter som har finansielle problemer, og/eller ikke kan betjene gjelden. I slike tilfeller vil bankene kunne konvertere hele eller deler av utlånet til aksjer i virksomheten. En slik konvertering utgjør i seg selv et objektivt bevis på verdifall på utlån. Differansen mellom verdi på utlån og den virkelige verdien på aksjene, vil måtte innregnes i regnskapet som konstatert tap på utlån. 

Utviklingen i norsk økonomi – rapport fra IMF

Tidligere i november besøkte delegater for IMF Norge for å undersøke utviklingen i norsk økonomi. Deres konklusjoner er som følger:

  • Norsk økonomi bygges sakte, men sikkert, opp igjen etter det eksogene sjokket av lavere oljepris. Inflasjon er over målet på 2,5 prosent, hovedsakelig drevet av en svakere norsk krone.
  • Det forventes en økning i BNP, fra 1 prosent i 2016 til 1,75 prosent i 2017, støttet av økte investeringer og eksport. Denne veksten forutsetter en noe høyere stabilisering av oljeprisen, et gradvis skift bort fra oljeindustrien og en fortsatt vekst i fremvoksende økonomier og utviklingsland.

I tillegg kommer utvalget med følgende anbefalinger:

  • Pengepolitikken bør videreføres i sin nåværende form, men på sikt bør renten økes til et mer "normalt" rentenivå. Skatteletter på investering i bolig bør også på sikt reduseres og fjernes.
  • Det ekspansive statsbudsjettet støttes hovedsakelig, men bør også vris over til å bli mer fokusert på vekst innenfor ikke-oljerelaterte sektorer. Den ekspansive pengepolitikken bør på mellomlang sikt reduseres til en nøytral politikk.
  • Handlingsregelen for uttak fra Statens Pensjonsfond Utland bør i samsvar med Mork-utvalgets konklusjon reduseres fra 4 prosent, til mellom 2,5 og 3 prosent p.a. Dette for å forhindre den "hollandske syke" som viser en sammenheng mellom en økning i én sektor på bekostning av en nedgang i andre sektorer.

Det er samtidig interessant og se kommentarene i forhold til videreføringen av boliglånsforskriften som er under arbeid i Finansdepartementet. IMF presiserer at banksystemet er stabilt og godt kapitalisert. Utfordringene som blir påpekt er i stor grad knyttet til de økende boligprisene og det økonomiske presset på norske husholdninger, og en betydelig systematisk risiko som eksisterer i økonomien. I rapporten gir de bred støtte til forslagene som ble lagt frem av Finanstilsynet og Norges Bank, hvor de anbefaler en innstramming av bankenes kredittprosess. 

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn