Alternative resultatmål | KPMG | NO

Alternative resultatmål

Alternative resultatmål

Tegner du et riktig bilde? Regnskapsreglene, eksempelvis IFRS, dekker ikke alle rapporteringsønsker foretakene har. De senere år har vi derfor sett en utvikling hvor mange foretak i stadig økende grad rapporterer resultatmål som ikke er basert på gjeldende regnskapsregler ("non-GAAP").

1000

Kontakt

Partner, Accounting Advisory Services

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Farger

Flere foretak har omfattende bruk av, og fokus på, "non-GAAP" måltall både i presentasjoner og finansielle rapporter. Høsten 2015 publiserte ESMA en veiledning for utarbeidelse og bruk av det de kaller "alternative performance measures" (APM). Formålet med veiledningen var å etablere noen "kjøreregler".

Ikke lenger "fritt frem"

Mange børsnoterte foretak presenterer alternative resultatmål i tillegg til måltall som reguleres av IFRS. Dette gjøres fordi de mener det vil kunne hjelpe brukere til å forstå virksomheten bedre og gi mer tydelig informasjon om hvordan foretaket har prestert eller forventer å prestere. Det kan imidlertid se ut som foretakene i mange tilfeller fokuserer mer på å presentere positive tall enn en å gi en balansert fremstilling.

Hvem omfattes av veiledningen?

Foretak med verdipapirer notert på autorisert handelsplass må følge veiledningen fra ESMA. Dette omfatter foretak med egenkapital- eller gjeldsinstrumenter som er notert på Oslo Børs eller Oslo Axess.

Hvilke dokumenter omfattes av veiledningen?

APM-veiledningen gjelder for de deler av et foretaks rapportering som er det som kalles "regulated information", eksklusive års- og delårsregnskap. Det vil si at blant annet følgende deler av et foretaks løpende rapportering omfattes:

  • NUES-rapporten
  • Samfunnsansvarsrapporten
  • Rapportering til offentlige myndigheter
  • Årsberetningen/halvårsberetningen
  • Ledelseserklæringen (år og halvår)

Konsernregnskapet og selskapsregnskapet og tilhørende noter (år og delår) omfattes ikke av APM-veiledningen.

Merk at veiledningen også omfatter prospekt. 

Konsernregnskapet og selskapsregnskapet og tilhørende noter (år og delår) omfattes ikke av APM-veiledningen, men vær oppmerksom på kravene
i IAS 1 som gjelder fra 1.1.2016. Se omtale nedenfor.

Merk at veiledningen også omfatter prospekt.

Hva er alternative resultatmål?

En APM er vanligvis utledet fra eller basert på regnskap utarbeidet under relevant regnskapsrammeverk, som oftest ved å legge til eller trekke fra beløp fra tall presentert i regnskapet.

ESMA definerer APM som følger:

"…a financial measure of historical or future financial performance, financial
position, or cash flows, other than financial measure defined or specified in
the applicable financial reporting framework."

Eksempler på mye brukte alternative resultatmål

  • Justerte resultater/underliggende resultater
  • EBITDA
  • EBIT
  • Netto justert rentebærende gjeld
  • Gjeldsgrad
  • Egenkapitalandel/-prosent
  • Ordrebok/ordrebacklog
  • Produksjonsrelaterte måltall
  • Salgsrelaterte måltall
  • Osv.

Veiledningen gjelder kun tall som er finansielle måltall ("financial measures") og lister opp eksempler på APM'er som ikke omfattes av veiledningen. Vi mener likevel at det vil være fornuftig, så langt det lar seg gjøre, å følge kravene i veiledningen også for alternative måltall som ikke omfattes av veiledningen.

Å rapportere alternative resultatmål kan være fornuftig dersom man har et bevisst forhold til hvilke måltall man velger og gir markedet en begrunnet forklaring på hvorfor man benytter akkurat disse måltallene.

Fordeler:

Virksomhetsspesifikke og relevante måltall Gir bedre innsikt for investorer og analytikere.
Fokus på virksomhetens viktigste verdidrivere Regnskapet gir ikke nødvendigvis de måltallene som er viktige for den enkelte virksomhet. Ved å presentere viktige verdidrivere settes fokus på hva som er sentralt for å forstå hvordan foretaket presterer.

Bruk av alternative resultatmål kan imidlertid ta bort fokuset fra regulerte rapporterte tall og undergrave deres betydning dersom tallene ikke forklares og avstemmes mot regnskapstall.

Ulemper:

Manglende sammenlignbarhet Foretak innenfor samme bransje eller foretak som naturlig bør kunne være sammenlignbare rapporterer forskjellige typer måltall og legger vekt på forskjellige forhold.
Subjektivitet i valg og beregning av måltall Fokuserer på og tilpasser måltall for å tegne et fordelaktig bilde av virksomheten.
Inkonsistens i valg av måltall Forskjellige måltall fra år til år, avhengig av hva som gir det mest positive bildet.

 

Hvilke krav følger av ESMA-veiledningen?

Hvis ditt foretak bruker APM'er må følgende etterleves:

  • Forklare hvorfor dere bruker APM-er.
  • Tydelig definere de valgte APM-ene, samt forklare hvilke elementer APM-ene består av og hvordan de beregnes.
  • Tydelig forklare om APM-ene relaterer seg til tidligere eller fremtidig prestasjon.
  • APM-er benevnes på en klar og nøytral måte som beskriver hva de er ment å måle.
  • Avstemme APM mot tall i regnskapet og forklare betydelige avstemmingsposter.
  • APM skal ikke gis mer fremtredende plass, presenteres tydeligere eller med mer autoritet eller avlede brukeren fra rapporterte regnskapstall.
  • APM skal brukes konsistent over tid og vises med sammenligningstall.
  • Dersom man slutter å bruke en APM skal man forklare hvorfor APM-en ikke lenger gir relevant informasjon.

Samspillet med IAS 1 Presentasjon av finansregnskap

ESMA sin veiledning omfatter ikke årsregnskapet eller halvårsregnskapet. Årsakene til dette er flere, blant annet de endringene IASB vedtok i IAS 1 og som ble gjort gjeldende for 2016. Det er likevel ikke uvanlig at man, også i regnskapet, viser enkelte APM-er, for eksempel EBIT eller EBITDA. Dersom disse er selvforklarende ut i fra sammenhengen mener vi det ikke er nødvendig å lage en egen beskrivelse av disse i regnskapet.

Men vær oppmerksom på at slike tallstørrelser ikke skal gis en mer fremtredende plass enn "GAAP"-tall. Hvis man imidlertid blander inn resultatmål/andre typer måltall som ikke er selvforklarende må de forklares i regnskapet selv om de også er forklart utenfor regnskapet.

Ett år etter ikrafttredelse – hva nå?

Finanstilsynet vil følge opp at veiledningen fra ESMA etterleves og Finanstilsynet startet mot slutten av 2016 et tematilsyn av APM gjennom å be børsnoterte foretak besvare en lang rekke spørsmål. Resultatene fra tematilsynet er ikke kjent pt. 

APM vil være del av halvårsrapporten for 2017. Erfaringene våre så langt tilsier at det fortsatt vil være relevant å gjennomgå og kvalitetssikre at det som sies om APM, og den presentasjon man har, etterlever veiledningen. Både våre observasjoner fra praksis, og de mange spørsmål og diskusjoner vi har vært involvert i, indikerer at det er rom for forbedringer hos flere.

Noen råd på veien:

  • Få oversikt over hvilke alternative resultatmål foretaket rapportere/benytter i dag.
    • Flere foretak publiserer mange alternative (resultat) mål. Vi tror markedet vil være tjent med færre foretaksdefinerte måltall.
  • Ta stilling til hvilke APM-er foretaket bør rapportere, definer, og begrunn hver enkelt av disse ("less is more"?). Vi mener revisjonskomiteen og styret bør være involvert i beslutningen om hvilke alternative resultatmål som er relevante for foretaket og som ønskes benyttet. Revisjonskomiteen og styret bør påse at det finnes tilfredsstillende intern kontroll og rutiner for kvalitetssikring og rapportering av alternative resultatmål.
  • Forklar sammenheng med IFRS-tall (avstemming).
  • Følg opp og sørg for konsistens fra periode til periode.

For mer informasjon kontakt:

Peggy Torgersen Berner, partner Accounting Advisory Services

peggy.berner@kpmg.no
+47 4063 9038

Last ned artikkelen "Alternative resultatmål" (pdf).

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn