Forenklinger i aksjeloven | KPMG | NO

Forenklinger i aksjeloven

Forenklinger i aksjeloven

Fredag 21. oktober leveres en utredning med forslag til forenklinger til Næringsminister Monica Mæland. Elisabet Ekberg fra KPMG har vært medlem av utvalget og gir en oppsummering av de viktigste endringsforslagene.

1000

Kontaktperson

Partner, Revisjon

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Forenklinger i aksjeloven

Aksjeloven som gjelder for de mange aksjeselskapene i Norge, cirka 300 000 selskap, foreslås forenklet på flere sentrale punkter. De cirka 300 allmennaksjeselskapene får ikke i samme grad forenklinger, men en del av forslagene vil også gjelde allmennaksjeloven.

Ta gjerne kontakt med oss i KPMG for utdypende informasjon.

Les hele forslaget her.

Aksjeloven § 3-8 fjernes

Bestemmelsen om at transaksjoner med eiere, nærstående, ledelsen mv skal behandles av generalforsamlingen, med formkrav til redegjørelse og bekreftelse fra revisor, samt melding til Foretaksregisteret er med rette ansett som noe av det mest kompliserte som aksjelovgivningen har å by på. Det er mange diskusjoner rundt rekkevidden av bestemmelsen, hva som omfattes – hva som er vanlig virksomhet og hvordan regelverket skal praktiseres. Konsekvensene av å ikke godkjenne en slik transaksjon i generalforsamlingen er omtalt som drakoniske. Den drastiske ordbruken kan forsvares, fordi en ikke generalforsamlingsgodkjent § 3-8 transaksjon er ugyldig. Praktiske følger kan for eksempel være vesentlige balanseposter som ikke skulle vært i regnskapet og at krav om tilbakeføring kan komme lang tid etterpå. Vi vet også at bestemmelsen er hyppig brukt i konkurssituasjoner og at skatteetaten gjerne kan spørre om dokumentasjon for behandling etter aksjeloven § 3-8. Reglene påfører utvilsomt næringslivet betydelige kostnader og det er sannsynligvis en del "for sikkerhets skyld behandlinger" etter § 3-8, som strengt tatt ikke hadde vært nødvendige.

Bestemmelsen foreslås helt fjernet i aksjeloven, med et noe utvidet informasjonskrav[1] som motvekt. For allmennaksjeselskaper må deler av bestemmelsen videreføres, på grunn av krav i selskapsdirektiv som Norge må overholde.

[1] Utvidet informasjon i noter til regnskapet og i ny § 3-8 i aksjeloven om melding til aksjonærene om vesentlige transaksjoner med eiere, ledelse og nærstående.

Minimumskrav til aksjekapital = kr 1

Men skal selskapet dekke stiftelsesutgiftene (noe som er fornuftig skattemessig) så vil det fortsatt måtte betales tilstrekkelig til å dekke stiftelsesutgiftene.

Lettere å stifte nye AS

I tillegg til redusert krav til aksjekapital til kr 1 foreslås det at innskudd i penger inntil kr 100 000 ikke behøver å bekreftes. Det vil være tilstrekkelig at stifterne/styret opplyser dette i stiftelsesdokumentasjonen. Selskap som stiftes gjennom omdanning etter skattereglene av enkeltpersonsforetak eller deltakerlignet selskap vil kunne skje på en langt enklere måte etter forslaget. Ved stiftelse med tingsinnskudd foreslås det at kravet om åpningsbalanse skal fjernes.

Store praktiske forenklinger for selskap som har samme eiere og styre

I selskap hvor det er sammenfall mellom eiere og styre foreslås det at man i de aller fleste tilfeller kan beslutte å hoppe over styret og direkte til generalforsamlingsbehandling. Slik beslutning må være enstemmig, noe som faller seg veldig naturlig i de mange "enpersonsselskapene" og ofte også i andre selskap med eiere som også utgjør styret. Unntakene er fusjon og fisjon, hvor det er vanskelig å se for seg at generalforsamlingen er part i fusjons- eller fisjonsforhandlinger. Det er relativt mange saksdokumenter og signeringer som kan spares på denne måten – og en etterlengtet tilpasning av kartet til terrenget. Statistikk viser at det i så mange som godt over 70 000 selskap er samme eiere og styre.

Elektroniske løsninger og annen modernisering

Det foreslås en rekke forslag for å åpne for moderne elektronisk kommunikasjon, elektronisk signering og møter uten å måtte møtes fysisk. 

Avvikling

Avvikling blir langt enklere, kravene til avviklingsregnskap og sluttoppgjør foreslås fjernet. Samtidig presiseres det at selskapet skal avgi årsregnskap helt frem til og med at selskapet er endelig opphørt. 

Revisjonsplikt

Den ubetingede revisjonsplikten for morselskap foreslås opphevet. I stedet vil terskelverdiene måtte vurderes for det samlede konsernet. Terskelverdiene foreslås videreført, driftsinntekter MNOK 5, balansesum MNOK 20 og 10 ansatte.

Kapitalendringer

Det er mange forenklingsforslag, blant annet en utvidelse av kretsen som kan bekrefte at et innskudd (i penger eller tingsinnskudd) er mottatt. Videre fjernes en del krav til uttalelser/bekreftelser og prosessene forenkles.

Hva skjer nå?

Utredningen sendes på høring, departementet vurderer forslag og høringskommentarer og skriver deretter proposisjon som legger grunnlaget for gjennomføring av lovendringene. Vi følger utviklingen og sørger for fortløpende informasjon.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn