Fradragsrett for MVA på transaksjonskostnader ved salg av eiendomsselskap – var ikke det avklart?

Fradragsrett for MVA på transaksjonskostnader

Det har i lang tid vært praksis for at man i noen tilfeller aksepterer fradragsrett for MVA på salgsrelaterte transaksjonskostnader. Denne praksisen har vært under press det siste året, uten at det er helt klart om eller hvorfor Skattedirektoratet har endret praksis. En avgjørelse i nemnda setter en midlertidig stopper for denne kursendringen. KPMG er imidlertid bekymret for at siste ord ikke er sagt.

pdf Nedlastning pdf (225.2 KB)

Relatert innhold

Et sentralt trekk i avgiftsretten er at finansielle tjenester er unntatt avgift. Dette betyr blant annet at kostnader knyttet til kjøp og salg av aksjer ikke er fradragsberettigede. Det eksisterer imidlertid enkelte unntak fra dette. 

Et av de konkrete unntakene gjelder eiendomskonsern organisert med flere eiendomsselskap under et felles morselskap. Typisk ved at man eier flere bygg, og velger å legge hvert bygg i et separat datterselskap.  

En slik organisering gjøres ofte av hensyn til å avklare ansvarsforhold, samt gjøre det enklere å avhende enkeltbygg ved behov.

Også i denne situasjonen er utgangspunktet at salg først og fremst er ansett som en aksjerelatert transaksjon, som altså ikke gir fradragsrett for selgers transaksjonskostnader. Imidlertid er det i praksis lagt til grunn at dersom de involverte selskapene er fellesregistrerte vil dette anses som et direkte salg av driftsmidler, som gir fradragsrett. 

Det er lang praksis for dette standpunktet, og Skattedirektoratet har selv lagt en slik fortolkning til grunn så sent som i 2014. 

I juni 2015 avsa Høyesterett dom i den såkalte Telenor-saken. Høyesterett avskar her fradragsrett blant annet for kostnader knyttet til salg av datterselskap fra fellesregistrering. Etter dette kom Finansdepartementet med en uttalelse som var ment å skulle klargjøre enkelte spørsmål som var kommet i etterkant. 

Telenor-saken gjaldt ikke fast eiendom, og det er således intet i dommen som tilsier at praksisen vedrørende eiendomsselskap ikke skal opprettholdes. Det samme gjelder Finansdepartementets etterfølgende brev, som heller ikke sier noe om fast eiendom eller den etablerte praksisen. Ettersom salg av eiendomsselskap fra fellesregistrering var ansett som et område hvor det gjelder særlige hensyn, var det således ingen tegn til at praksisen ikke skulle opprettholdes. 

Det ble og antatt at siden man hadde en klar praksis hva gjaldt eiendomsselskap, ville Skattedirektoratet gi en tydelig beskjed dersom man vurderte å endre dette. Når dette ikke skjedde, ble det lagt til grunn at Skattedirektoratets standpunkt var uendret.

Dette viste seg imidlertid ikke å stemme, da flere skattekontor kort tid etter la om sin praksis og begynte å avskjære fradrag ved salg av eiendomsselskap frafellesregistrering. Det er uklart om dette er skjedd etter instruks fra Skattedirektoratet, eller om den nye praksisen oppstår på de forskjellige skattekontorene.

I en ny klagenemndssak har imidlertid nemnda tatt til motmæle mot dennepraksisendringen. Etter nemndas syn legges det for mye vekt på Telenor-dommen. Videre påpeker også nemnda at hverken dommen eller uttalelsen behandler særtilfellet med salg fra fellesregistrering, men gjelder salg av aksjer generelt.

Nemnda opphevde her etterberegningen, og innvilget fradragsrett for salgskostnader, i tråd med den etablerte praksis. 

Etter KPMGs syn er dette en korrekt avgjørelse. Det er en klart etablert praksis for å ta hensyn til de særlige momentene som gjelder denne driftsformen. Telenor-saken kan ikke tas til inntekt for at man har ment å avskjære fradrag også her.

At skattekontorene forsøker å avskjære fradrag fremstår mest av alt som om man søker å teste grensene og se hvor langt man kan strekke slutningen i Telenor-saken. Dette har vært et kjent mønster de siste årene, skattekontorene viser en stadig større vilje til å utfordre Skattedirektoratets uttalelser gjennom rettsvesenet. Dette får igjen det uheldige resultatet at næringsdrivende som innretter seg helt og fullt etter Skattedirektoratets uttalelser likevel risikerer å tape merverdiavgift, på grunn av utfallet i en tilfeldig klage- eller rettssak. 

Offentlige uttalelser fra Skatteetaten er tilgjengelige for alle, rettssaker og klager er kun tilgjengelige for partene inntil en avgjørelse er falt. Dette er den viktigste grunnen til at det viktigste verktøyet for Skatteetatens regelverksforvaltning bør være generelle forskrifter og uttalelser, ikke spesifikke enkeltsaker. 

Skatteetaten har fått en nødvendig korreks fra nemnda. Normalt burde vi kunne forvente en avklaring fra høyere hold om hvordan regelverket skal praktiseres framover, eventuelt kombinert med en forskriftsendring. KPMG regner det imidlertid som mer sannsynlig at skattekontorene vil fortsette å lete etter enkeltsaker som kan forfølges inntil man får det resultatet man vil ha.

Forfatter:
Hans Martin Asheim, advokat/manager
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform