Et brakkehjem – snipp, snapp, snute?

Et brakkehjem – snipp, snapp, snute?

Hva er et hjem? Er det ei anleggsbrakke på 8,5 kvm, altså et brakkehjem? Fordi arbeidsgiveren din har fått deg til å melde flytting til Norge, og Arbeidstilsynet har funnet ut at dette er greit. Eller er et hjem der du har møbler, familie, barn, venner og hobbyer?

Forfatter

Advokat/ Senior Manager

KPMG in Norway

Kontakt

Relatert innhold

Media har den siste tiden skrevet om utenlandske entreprenører som sender sine arbeidstakere på arbeidsoppdrag til Norge. De har fått medarbeiderne til å melde flytting til Norge. Bostedsadressen er anleggsbrakka eller arbeidsgivernes forretningssted, og slik etablerers et brakkehjem.

Arbeidstilsynet har gjennom et vedtak fra 2011 vært av den oppfatning at brakkehjem er greit, og åpnet dermed opp for den praksisen som har fått lov til å utvikle seg til det den er i dag. Mange, inklusive Arbeidstilsynet, har tatt Arbeidsrettens dom i den såkalte Langseth-saken fra 9. mars 2015 til støtte for denne praksisen. 

Langseth-dommen gjaldt polakker bosatt i Polen, men som jobbet i bemanningsbyrået Brødrene Langseth AS. Etter en omorganisering opprettet Langseth avdelinger ved de ulike verftene som de hadde oppdrag for. For hver gang arbeidstakerne ble flyttet til nye oppdrag ved nye avdelinger, fikk de arbeidsavtaler som fastsatte at avdelingen var arbeidsstedet. Arbeidstakerne bodde i brakker på arbeidsstedet. 

Det Langseth-saken egentlig handlet om, var tolking av begrepet "bedrift" i Industrioverenskomsten. Arbeidsretten fant at avdelingene var bedrift i tariffavtalens forstand. Denne forståelsen av "bedrift" gjorde at de ansatte ikke hadde krav på å få dekket utgifter til reise, kost og losji, samt utenbystillegget, ettersom de ble ansett som "inntatt på arbeidsstedet".

Virkningen av et brakkehjem er at de utenlandske virksomhetene ikke konkurrerer på likeverdige vilkår med de norske. Årsaken er at de utenlandske sparer utgifter til kost, reise og losji samt utenbystillegg, men dette må de norske arbeidsgiverne betale. De norske som reiser på anlegg og bor på brakke, blir heller ikke bedt om å melde flytting til anleggsbrakka. Dersom de hadde gjort det, ville folkeregistret stoppet dem.

Forskjellsbehandlingen er i strid med forutsetningene i EU-direktivet om utsendte arbeidstakere og håndhevingdirektivet som fastsetter at formålet er, at de utenlandske virksomhetene skal konkurrere på likeverdige vilkår som de innenlandske. Dette formålet er også uttalt i norsk intern rett. Det kan reises spørsmål om ikke denne forskjellsbehandlingen utelukkende er på grunn av nasjonalitet, og dermed i strid med både EØS-avtalen og norsk lov som fastsetter forbud mot diskriminering på grunn av nasjonalitet.

I et brev i april 2016 tok vi opp problemstillingen med Arbeidstilsynet, med kopi til Skatteetaten. Så langt har ikke Arbeidstilsynet svart, men Skattedirektøren tok poenget og kunngjorde 17. august 2016 at skatteetaten endrer praksis i samsvar med vårt forslag. Forhåpentligvis innebærer Skatteetatens reaksjon at vi nå kan si snipp, snapp snute til et brakkehjem.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform