Regnskapsloven forenkles

Regnskapsloven forenkles

Regnskapslovutvalget leverte den 24. juni 2016 sin andre delutredning om ny regnskapslov. Utvalget foreslår blant annet endringer i krav om utarbeidelse av årsberetning og liberalisering av adgang til å velge avvikende regnskapsår. Regnskapsloven forandres og forenkles, men bildet er ikke entydig, mener KPMG.

Kontaktperson

Partner, Revisjon

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Regnskapsloven forenkles - møterom

Regnskapslovutvalgets første delutredningen (NOU 2015: 10) ble avgitt i juni 2015 og den inneholdt forslag til ny regnskapslov som gjennomfører EUs nye regnskapsdirektiv. Den andre delutredningen (NOU 2016: 11) tar for seg en rekke enkelttemaer som utfyller dette lovforslaget. 

Små foretak unntas fra plikt om å utarbeide årsberetning

Utvalget har i sine to delutredninger lagt frem endringsforslag som gjelder regnskapsstandarder – hvordan regnskapene skal være, regnskapsplikt – hvem skal utarbeide regnskap og differensiering, hvor forenkling for små foretak er en sentral del. Andre og siste del av regnskapslovutvalgets forslag som kom nå i slutten av juni, hadde årsberetningen som et hovedtema.

Utvalget foreslår at små foretak ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning i det hele tatt, mens omfanget av årsberetningen for andre regnskapspliktige vil variere med størrelsen av foretaket. Store og børsnoterte foretak får i stor grad samme krav som nå, mens det for "mellomstore" foretak (foretak med alminnelig regnskapsplikt) er et delt forslag: Flertallet viderefører dagens krav, mens Elisabet Ekberg fra KPMG går inn for forenklinger for denne gruppen foretak, med et nytt unntak fra krav om ikke-finansiell informasjon.

Andre praktiske forenklingsforslag fra utvalget er å åpne opp for avvikende regnskapsår og elektronisk signering og andre endringer i ordningen med pliktig innsending til Regnskapsregisteret.

Praktiske konsekvenser av endringsforslagene

- Regnskapsloven forandres og forenkles, men bildet er ikke entydig. KPMG har detaljkunnskap om alle foreslåtte endringer og bakgrunnen for dem, vi har også mange tanker om de praktiske konsekvensene og hva dette kan bety for forskjellige foretaksformer. Dette er kunnskap vi gjerne deler; gode forberedelser er viktig og det mener vi haster å komme i gang med, en viktig forutsetning er å ha all nødvendig informasjon tilgjengelig, sier Elisabet Ekberg, partner og statsautorisert revisor i KPMG og medlem av Regnskapslovutvalget.

Nye regler tidligst fra 2018

Regnskapslovutvalgets andre delutredning regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. vil bli sendt på høring. Tidspunkt for eventuell ikrafttredelse av ny regnskapslov er i skrivende stund uavklart og kan tidligst bli i 2018, men ikrafttredelse fra 1. januar 2019 eller 1. januar 2020 fremstår som mer sannsynlig.

For mer informasjon, se:

NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv

Pressemelding fra Regnskapslovutvalget - delutredning II

Bakgrunn

Regnskapslovutvalget ble oppnevnt 19. september 2014 med mandat til å gjennomgå hele regnskapsloven for å modernisere og forenkle regnskapsregelverket. Utvalget skulle foreslå gjennomføring av kommende EØS-regler som svarer til EUs nye regnskapsdirektiv, samt vurdere forenklinger for såkalte mikroforetak og andre grupper av foretak. Utvalget har vært ledet av professor ved Handelshøyskolen BI, Erlend Kvaal. Øvrige medlemmer i utvalget: Advokat Stig Berge, statsautorisert revisor Elisabet Ekberg, KPMG, statsautorisert revisor Aase Aamdal Lundgaard, Deloitte, statsautorisert revisor Tove-Gunn Moen, Rogaland Revisjon og seniorrådgiver Rune Tystad, Skatteetaten.

Mer om lovutvalgets mandat og sammensetning

Utvalgets delutredning 1 ble avgitt til Finansdepartementet 26. juni 2015:

Høring om Regnskapslovutvalgets utredning om lov om regnskapsplikt

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform