Skatteforlik i Stortinget

Skatteforlik i Stortinget

Seks partier på Stortinget er blitt enige om 17 punkter for skattlegging i Norge. Skatteforliket er en oppfølging av Scheel-utvalgets utredning. Hovedpunktene er at det skal innføres en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på 20 prosent på aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital), skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 prosent innen 2018 og det er enighet om å innføre en finansskatt fra 2017.

Forfatter

Advokatfullmektig / senior associate

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Stortinget

Skatteforliket inneholder 17 punkter og er en bred enighet mellom alle partier på Stortinget, med unntak av SV og MDG. Det har i forhandlingene i forkant særlig vært uenighet knyttet til formuesskatten der avtalen endte med at verdifastsettelsen på aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital) senkes fra 100 til 80 prosent innen 2018. Her omtales hovedpunktene i forliket.

Det er enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og person skal reduseres til 23 prosent innen 2018. Reduksjoner ut over dette skal vurderes i lys av utviklingen internasjonalt og særlig i våre naboland.

Det er enighet om at utbytteskatten skal holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når utbytteskatt og selskapsskatt sees i sammenheng.

Fra 2017 skal det innføres en finansskatt som skal være en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.

Det opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. Dette skal vurdere om skattytere og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurdere om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.

Regjeringen skal etter skatteforliket påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingen i det norske regelverket.

I vurderingene som gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, er det enighet om at det bør foretas en vurdering av å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner.

Det er videre enighet om at et norsk offentlig eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap. Det skal ta sikte på at det innrettes slik at det blir enklere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere.

Det er også enighet om at man bør utvide rentebegrensningsregelen for å omfatte også eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Det er enighet om at regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.


Forfatter av artikkelen:

Fredrik Gule, senior associate/ advokatfullmektig
fredrik.gule@kpmg.no
+47 4063 6827
 

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform