Oppgrossingen skal dermed foretas med utgangspunkt i de skatter og avgifter som faktisk er betalt, istedenfor at det skal grosses opp med norske skattesatser. Avgjørelsen vil få betydning for grunnlag for betalbar trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Nettolønn foreligger når det er inngått en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at arbeidsgiver skal dekke arbeidstakers skatter og avgifter. I den aktuelle saken hadde arbeidstakeren mottatt kr 2 686 896, mens arbeidsgiver hadde innberettet kr 4 313 733. Differansen på kr 1 626 637 skyldes forskjellen på å grosse nettolønnen opp med norske skattesatser, eller bare med trygdeavgift. Skattyter anførte at korrekt inntekt ved likning var kr 2 686 896 som var den fordel han faktisk hadde mottatt. En del av dette beløpet var arbeidsgivers dekning av norsk trygdeavgift. Arbeidstaker skulle ikke betale skatt i arbeidslandet. Årsaken til at det i Norge ikke ble ilignet faktisk skatt på inntekten, men kun trygdeavgift, var at arbeidstakeren oppfylte vilkårene i ettårsregelen, jf. skattelovens § 2-1 (10).

Høyesterett legger avgjørende vekt på hva som anses som en skattepliktig fordel for skattyter, og at skattepliktig fordel er de nettolønnsytelser arbeidstakeren faktisk har mottatt, med tillegg av skatt og trygdeavgift som arbeidsgiver faktisk har betalt. Konsekvensen av dette er at det i den aktuelle saken var korrekt å grosse opp mottatt fordel kun med norsk trygdeavgift og ikke med norske skattesatser. Denne forståelsen er ifølge Høyesterett mest i tråd med det skatterettslige fordelsbegrepet.

Saken omhandler et spørsmål som er av stor betydning for arbeidsgiverne. Innberettet fordel ligger til grunn for beregning av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. I de tilfelle hvor faktisk betalbar skatt i utlandet er lavere enn norsk inntektsskatt, vil Høyesteretts forståelse medføre en lavere kostnad for arbeidsgiver. Dersom en ved oppgrossingen skulle tatt hensyn til hva en skulle ha betalt i skatt hvis ettårsregelen ikke kom til virkning, med andre ord en hypotetisk beregnet alminnelig inntektsskatt og toppskatt, vil arbeidsgiver betalt avgifter av en ikke mottatt fordel.

Ved denne dommen har Høyesterett gitt en anvisning på hvilke skatter og avgifter som skal inngå i oppgrossingen i de tilfeller hvor arbeidstakeren ikke skal betale skatt av inntekten verken i bostedsland eller oppholdsland.

Basert på den argumentasjonen Høyesterett har anført, mener vi at dommen også har betydning i de tilfeller det faktisk er betalt skatt i utlandet og/eller Norge. Det betyr at oppgrossing skal foretas med faktisk betalbar skatt samt trygdeavgift.