Likelønn mot sosial dumping

Likelønn mot sosial dumping

Vil lik lønn for likt arbeid sikre bedre konkurranse mellom norske og utenlandske virksomheter og hindre sosial dumping? Det mener EU-kommisjonen som 8. mars 2016 la frem forslag om endring av reglene om lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske virksomheter som sender arbeidskraft til et annet EU/EØS-land.

Kontaktperson

Advokat/ Senior Manager

KPMG in Norway

Kontakt

Relatert innhold

Byggearbeidere

Mange utenlandske arbeidstakere på arbeidsoppdrag i Norge får lønn- og arbeidsvilkår som er lavere eller dårligere enn det deres norske kollegaer får. Noen blir utsatt for sosial dumping, dvs. får vesentlige dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn nordmenn. Andre får lønns- og arbeidsvilkår i henhold til regelverket, men det er allikevel lavere enn det nordmenn får. Årsaken er at nordmenn får lønnstillegg eller lønn etter kompetanse, mens utlendingene kun får minstelønn. Dette gapet mellom minstelønn i henhold til regelverket og den faktiske avlønningen for nordmenn er i samsvar med reglene, men skaper skjeve konkurransevilkår med den følge at norske bedrifter utkonkurreres av utenlandske virksomheter.

Problemet er ikke unikt for Norge. Nå har EU erkjent at de gjeldende reglene ikke sikrer likeverdige konkurransevilkår mellom innenlandske og utenlandske virksomheter og foreslår endringer i utsendingsdirektivet. Forslagene bygger på tre prinsipp:

1. Likelønn

Det ene prinsippet som foreslås er at det skal være lik lønn for likt arbeid utført på samme sted. Da vil man måtte ta hensyn til den lokale lønnsdannelsen og ikke bare minstelønnsbestemmelsen. Dette vil innebærer større grad av likebehandling mellom utenlandske og norske arbeidstakere. Vi har i dag liknende regler ved utleie fra bemanningsbyrå som har vist seg å være effektive.De norske fagforeningene uttrykker skepsis til forslaget, og arbeidsgiverforeninger vil helst at det er lønnsnivået i hjemlandet som skal gjelde når de utenlandske utfører arbeid i Norge.

2. Hvilket lands lønnsregler som gjelder

Det andre prinsippet er at det skal være vertslandets lønnsbegrep som skal gjelde. Dette er for så vidt allerede nedfelt i utsendingsdirektivet, men opp gjennom årene har det vært flere saker for domstolene hvor dette har vært omtvistet. EU-kommisjonens burde dermed føre til en avklaring på dette.

3. Hvilket lands lovgivning skal gjelde under arbeidsopphold i Norge

I dag er utgangspunktet at hjemlandets regler gjelder med unntak for noen bindende lovbestemmelser i vertslandet. Det innebærer at f.eks. når en polsk medarbeider sendes fra Polen til Norge, regulerer den polske arbeidsmiljølovgivningen arbeidsforholdet med unntak for f.eks. norske HMS-regler, arbeidstid og ferieloven. Mange utenlandske arbeidstakere arbeider imidlertid i utlandet over mange år, og man kan stille spørsmål ved om det er rimelig at hjemlandets rett skal gjelde.

EU-kommisjonen foreslår nå et skjæringspunkt på to år. Når oppholdet i vertslandet er to år eller mer, skal vertslandets rett gjelde fullt ut. Dette gjelder både når man kommer til Norge og allerede ved ankomst vet at man skal være lenger enn to år, og når man opprinnelig kommer for en kortere periode, men som varer mer enn to år.

KPMGs kommentar

I Norge har vi fokusert på problemet sosial dumping mens formålet om å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom innenlandske og utenlandske virksomheter, har fått leve i fred i skyggen. Etter vår mening er sosial dumping og likeverdige konkurransevilkår to sider av samme sak. Har man likeverdige konkurransevilkår unngår man sosial dumping. EU har i sitt regelverk hatt sterkere fokus på likeverdig konkurransevilkår, se for eksempel utsendingsdirektivet og håndhevingsdirektivet, men også i Eu har man problem med sosial dumping. Det gjenstår å se om og hvilke av disse det blir noe av, men etter vår vurdering vil lik lønn for likt arbeid på samme sted kunne være et viktig steg mot mer likeverdige konkurransevilkår.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform