Betalt for å reise

Betalt for å reise

Bemanningsbyrået Adeccos Oslo-avdeling sendte arbeidstakere på installasjonsoppdrag utenfor Oslo. Arbeidstakerne mente at tariffavtalen ga dem rett på lønn og utgiftsdekning for reise utover to mil eller tjue minutter, og vant frem i retten med sitt syn.

Forfatter

Advokat/ Senior Manager

KPMG in Norway

Kontakt

Relatert innhold

Teknisk arbeid

Konkret gjaldt tvisten spørsmål om hva som var mønstringssted for arbeidstakerne i bemanningsbyrået, dvs. hvor arbeidstakerne skal befinne seg ved arbeidstidens start. Hovedregelen er at dette skjer ved oppmøte bedriften som f.eks. avdelingskontoret i Oslo.

Det er ikke uvanlig at arbeidstakere utfører sitt arbeid andre steder enn i lokalene hos sin egen arbeidsgiver, slik som i denne saken hvor de ansatte elektrikerne utførte installasjonsarbeider på forskjellige bygg- og anlegg utenfor Oslo. I slike tilfeller kunne arbeidsgiver med grunnlag i tariffavtalen partene var bundet av, pålegge elektrikerne å mønstre direkte på arbeidsstedet.

Den samme tariffavtalen inneholdt en bestemmelse om at arbeidsgiver skulle betale lønn og dekke reiseutgifter når arbeidsstedet var mer enn 20 kilometer unna bedriften ved bruk av bil eller 20 minutter ved bruk av offentlig transport. Det ble tvist om denne tariffbestemmelsen gjaldt bemanningsforetak, og saken ble brakt inn for Arbeidsretten.

Arbeidsgiver mente at bedriften i denne sammenhengen var arbeidsstedet, altså det bygge- eller anleggsstedet hvor installasjonsarbeidene skulle utføres med den konsekvens at bedrift og mønstringssted ble sammenfallende. Til støtte for dette viste arbeidsgiver til at det er et særpreg ved bemanningsforetak, at arbeidstakerne ikke utfører sitt arbeid hos egen arbeidsgiver, men hos oppdragsgiver. Bedrift måtte derfor forstås på en annen måte for bemanningsforetak enn ordinære installasjonsvirksomheter.

Arbeidstakerne anførte at bedrift normalt er der hvor den enkelte er ansatt og har sin arbeidsgiver, og det var ikke noe som tilsa at dette skulle forstås annerledes for bemanningsforetak.

Arbeidsretten ga arbeidstakerne medhold. Arbeidsretten la til grunn at bemanningsbyrået var bundet av tariffavtalens bestemmelse om at bedrift er arbeidsgivers sted. Det er der de ansatte normalt har sitt oppmøtested og det stedet som danner grunnlaget for lønns- og arbeidsplikten. Adeccos avdelingskontor i Oslo ble dermed ansett som bedriften i denne sammenhengen.

Arbeidsretten fant at det ikke var spesielt for bemanningsforetak at arbeidstakerne utførte arbeid ute hos oppdragsgiver. Også i installasjonsbedriftene møtte arbeidstakerne opp direkte på bygge- og anleggsplassen og ikke hos egen arbeidsgiver, men allikevel ble mønstringsstedet regnet i forhold til arbeidsgivers bedrift. Arbeidsretten antok at det var nettopp denne praksisen som var årsak til den aktuelle bestemmelsen i tariffavtalen om mønstringssted, og at bemanningsbyrået var bundet av bestemmelsen.

Videre la arbeidsretten vekt på bestemmelsens sosiale formål med å begrense arbeidsdagens lengde. Av hensyn til likebehandlingsprinsippet må da bestemmelsen gjelde likt for alle arbeidstakere, uavhengig av om de arbeider i en installasjonsbedrift eller bemanningsbyrå, for ellers får de som er ansatt i bemanningsbyrå i realiteten lengre arbeidsdager og større kostnader.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform