Begrenset praksisendring for kompensasjonstjenester

Begrenset praksisendring for kompensasjonstjenester

Kompensasjonsadgang når forventet bruk ikke slår til – og tilleggsavgift.

Relatert innhold

Kompensasjonsordninger - papirer

Borgarting har nå behandlet anke over dom fra Oslo tingrett om kompensasjonsadgang, og bruk av tilleggsavgift. Saken er tidligere omtalt i vårt nyhetsbrev fra januar 2016.

Saken gjaldt først og fremst ileggelse av tilleggsavgift, nærmere bestemt hvilken rolle domstolene skal ha i vurderingen av tilleggsavgift.

Tilleggsavgift er en såkalt "kan"-bestemmelse. Skattekontoret har ingen plikt til å fastsette tilleggsavgift, men dersom lovens vilkår er oppfylt, så har skattekontoret adgang til å ilegge tilleggsavgift. Slike "kan" bestemmelser omtales som forvaltningens frie skjønn. Dette er spørsmål hvor domstolene kun kan gripe inn ved myndighetsmisbruk, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlighet eller grov urimelighet.

Tingretten la til grunn at dette var et fritt skjønn, og at det derfor var restriksjoner på domstolenes myndighet. Det bemerkelsesverdige er imidlertid at Skattedirektoratet i flere år har presisert i Merverdiavgiftshåndboken at domstolene har full adgang til å overprøve tilleggsavgift. Staten, i dette tilfellet Skatt øst, argumenterte altså mot Skattedirektoratets føringer.

Lagmannsretten la imidlertid til grunn at domstolene kan vurdere tilleggsavgift fritt, uten restriksjoner. Dette hadde lite betydning for resultatet i denne saken, da tilleggsavgiften ble ansett for å være korrekt. Men det er meget viktig at man får slått fast at domstolene har en sentral rolle i spørsmål om tilleggsavgift.

Etter innføringen av nye retningslinjer for tilleggsavgift har det vært en stor økning i antallet saker som gjelder tillegget. Retningslinjene oppleves klart som en innstramming av praksis, og det er viktig at denne innstrammingen blir godt vurdert av domstolene i de kommende årene.

Trenden med at skattekontorene utfordrer Skattedirektoratets skriftlige uttalelser, og forsøker å få disse underkjent i rettssaker, er uheldig ved at avgiftsmyndighetene underminerer sin egen tillit. Det er oppfattes også som betenkelig at ikke overordnede myndighet i større grad griper inn mot denne fremgangsmåten.
 

Forfatter av artikkelen:

Hans Martin Asheim
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631
 

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform