Mulig innskrenking av rapporteringsplikten

Mulig innskrenking av rapporteringsplikten

Utenlandske oppdragstakere og norske oppdragsgivere er forpliktet til å rapportere alle oppdrag gitt til utenlandske selskap på skjema RF-1199. EFTAs overvåkningsorgan ESA har foreløpig konkludert med at rapporteringen strider mot prinsippet om fri flyt av tjenester i EØS, og på denne bakgrunn har Finansdepartementet nå bedt Skattedirektoratet om å utrede ulike innskrenkinger i rapporteringsplikten.

Relatert innhold

Båt

1. Rapporteringsplikt for utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Ligningsloven § 5-6 pålegger at utenlandske selskaper og arbeidstakere rapporteres særskilt når norske selskaper og offentlige organer gir oppdrag til utenlandske selskaper.

Mange kjenner denne ordningen som rapportering på skjema RF-1199 til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Brudd på rapporteringsplikten kan sanksjoneres med tvangsmulkt, solidaransvar og gebyrer, jfr. også ligningsloven §§ 10-6 til 10-8.

Rapporteringsplikten gjaldt tidligere bare oppdrag på kontinentalsokkelen og plass for bygg- og monteringsvirksomhet, men ble i 2004 utvidet til å gjelde alle oppdrag til utenlandske selskaper.

2. Klage til EFTAs overvåkningsorgan ESA

Våren 2015 mottok EFTAs overvåkningsorgan ESA to klager hvor det ble anført at rapporteringsplikten er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-retten, både hva gjelder antidiskriminering og EØS-avtalens artikkel 36 om fri flyt av tjenester.

Siden har det pågått brevveksling mellom Finansdepartementet og ESA, hvor ESA foreløpig har konkludert med at rapporteringen er i strid med EØS-avtalen.

Finansdepartementet fastholder i sitt siste svarbrev til ESA datert 19. februar 2016 at rapporteringsplikten er i overensstemmelse med EØS-avtalen. Departementet har likevel bedt Skattedirektoratet om å utrede rapporteringsreglene, blant annet med det formål at rapporteringen skal være i tråd med EØS-avtalen, men også for å redusere selskapenes administrative kostnader. Finansdepartementet har også bedt Skattedirektoratet om å vurdere flere konkrete innskrenkinger i rapporteringsplikten.

3. Skattedirektoratets utredningsoppdrag for rapporteringsplikten

Finansdepartement har i oppdragsbrev til Skattedirektoratet datert 19. februar 2016 bedt direktoratet om å utrede rapporteringsplikten i ligningsloven § 5-6, og utredningen skal omfatte alle sider av rapporteringen, herunder:

  • Hvem som skal gi opplysninger
  • Rapporteringspliktens omfang
  • Sanksjonsmulighetene ved brudd på rapporteringsplikten.

Finansdepartementet fremhever i oppdragsbrevet at formålet med utredningen er å vurdere om det skal innføres ytterligere innskrenkninger i rapporteringsplikten. Skattedirektoratet blir også bedt om å legge vekt på en del momenter i utredningsarbeidet, blant annet:

  • Begrense administrative kostnader hos både de rapporteringspliktige og Skatteetaten, men hvor man samtidig ivaretar nødvendig skattekontroll.
  • Rapporteringsplikten bør ikke gå lengre enn det skattemessige hensyn tilsier (Dette må sees i sammenheng med at rapporteringsplikten gjelder uavhengig av skatteplikten – noe ESA synes å ha klare innvendinger mot.)

4. Konkrete forslag fra Finansdepartementet som bes vurdert av Skattedirektoratet

Finansdepartementet kommer i oppdragsbrevet til skattedirektoratet med flere konkrete forslag/ innspill som de ber om at blir vurdert nærmere. Av interessante forslag nevnes blant annet:

  • Først foreslås det om rapporteringsplikten skal begrenses til bestemte bransjer eller typer oppdag hvor skattemyndighetene vurderer at faren for skatteunndragelser er stor, herunder nevnes de sektorer som rapporteringsplikten var begrenset til frem til 2004, nemlig oppdrag på kontinentalsokkelen og plass for bygge- og monteringsvirksomhet
  • Et annet forslag er å vurdere om rapporteringsplikten skal begrenses til ett eller flere ledd i kontraktskjedene
    Et forslag som synes å være særlig rettet mot ESAs innsigelser mot rapporteringsreglene er om rapporteringsplikten for arbeidstakere bør begrenses til det utenlandske selskapet (arbeidsgiveren).
  • Per i dag foreligger det unntak fra rapporteringsreglene for oppdrag som utføres på sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll. Finansdepartementet ber Skattedirektoratet vurdere hvorvidt dette unntaket også skal utvide til å gjelde oppdrag på kontinentalsokkelen, og plass for bygge- og monteringsvirksomhet.
  • Finansdepartementet ønsker også at det vurderes hvorvidt man skal unnta oppdrag med kortere varighet og lave kontraktssummer (kr. 10 000 er minstekravet per i dag) fra rapporteringsplikten.
    I denne sammenheng bemerkes det at man må foreta en særlig avveining mellom de administrative byrden og kostandene dette medfører, både for de rapporteringspliktige og Skatteetaten, sett i forhold til nytteverdien slike opplysninger har for de skattytere som faktisk får utlignet skatt i Norge.
  • Videre ønsker også departementet vurdert hvorvidt det skal innføres unntak fra rapporteringsplikten når det utenlandske selskapet har en form for tilstedeværelse i Norge.
    Departements innspill til dette er at behovet for tidlige opplysninger fra selskaper som har en type varig tilstedeværelse i Norge kan være begrenset, sammenliknet med selskaper som utelukkende er i Norge for å utføre det enkelte oppdraget.
  • Avslutningsvis ber også departementet om at reglene om tvangsmulkt, solidaransvar og gebyr skal endres. En fornyelse av disse reglene må også sees i sammenheng med forslaget til ny Skatteforvaltningslov.

5. Veien videre

Foreløpig har ESA ikke gitt endelig tilbakemelding på hvorvidt de i lys av Finansdepartementets siste brev datert 19.02.2016 fremdeles anser rapporteringsreglene som EØS-stridige.

Skattedirektoratet har fått frist til å ferdigstille utredningen innen 15. juni 2016, og deretter vil Finansdepartementet måtte vurdere hvorvidt de skal foreslå endringer i den eksisterende lovgivningen.

Basert på oppdraget gitt til Skattedirektoratet er det likevel nærliggende å anta at Finansdepartementet vil innføre forenklinger. Det vil også være i tråd med regjeringens arbeid for å redusere antall skjemaer og administrative kostnader for næringslivet, og på den måte være gode nyheter for norske oppdragsgivere.

Når det er sagt er det også en generell tendens at de ulike lands skattemyndigheter "strammer grepet" for å sikre sitt proveny. Følgelig er det ikke usannsynlig å forvente at eventuelle forenklinger også kan medføre innstramminger på andre områder, for eksempel en strengere praktisering og håndheving av de kravene som gjelder for blant annet bokføring, årsregnskap og selvangivelsesplikt for de selskapene som faktisk er skattepliktige etter norsk intern rett.

En slik innstramming vil likevel trolig ramme de useriøse aktørene hardest, mens de mer seriøse aktørene i markedet vil kunne opplevelse besparelser som følge av en mer strømlinjeformet og forenklet rapportering.

Vi må likevel avvente både ESA sin endelige avgjørelse i saken, samt Skattedirektoratets utredning og Finansdepartements påfølgende konklusjoner.

Dere kan likevel være sikre på at vi i KPMG Law Advokatfirma vil holde dere oppdatert i denne sakens videre utvikling.

Forfatter av denne artikkel:

Helge Mathias Monsen, advokatfullmektig/ manager
helge.monsen@kpmg.no
+47 4063 9748

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform