Fradragsrett og fast eiendom – ny dom | KPMG | NO

Fradragsrett og fast eiendom – ny dom

Fradragsrett og fast eiendom – ny dom

Dommen inneholder to velkjente tema; fradragsrett for nye næringsbygg, og fradrag for pålagt offentlig infrastruktur. I likhet med flere nyere saker, falt retten ned på en vid adgang til fradrag for kostnader som er relevant for næringen. Skatteetatens innskrenkende fortolkning av jus og faktum ble tilsidesatt.

1000

Relatert innhold

Verktøy

Tema for saken var et nyoppført forretningsbygg i Nittedal. Bygget var i sin helhet utleid til Maxbo. De skulle på sin side drive butikk i deler av lokalet, mens det resterende skulle fremleies. Mens man ventet på å finne den rette leietakeren benyttet Maxbo arealene som ekstra lagerplass. Dette utløste det første spørsmålet; om utbygger hadde fradragsrett for utbyggingskostnader til "fremleiedelen".

Skattekontoret, med støtte fra Klagenemnda for Merverdiavgift, avslo dette fradraget under den forvaltningsmessige delen av saken. Vedtaket her bygger på at det kun søkt brukstillatelse for "butikkdelen" av bygget, ikke "fremleiedelen". Staten mente videre at denne delen av bygget var oppført for fremleie, og at det derfor var kun bruk innenfor dette formålet som ga fradragsrett.

Benyttet "fremleielokalet" som ekstra lagerplass

Det sentrale punkt her var at Maxbo rent faktisk hadde benyttet "fremleielokalet" som ekstra lagerplass. Dette var anført under forvaltningsbehandlingen, men det kan imidlertid virke som om spørsmålet var lite belyst under bokettersynet. Klagenemndas vedtak synes å bygge på en presumsjon om at bruken var "sporadisk".

De faktiske forhold ble imidlertid bedre belyst under rettes behandling. Domstolen kom frem til at lokalet var benyttet som lager for Maxbo i tiden før fremleietaker tok over arealene. "Fremleiedelen" måtte derfor anses for å ha vært brukt i avgiftspliktig virksomhet, og det var fullt fradrag for byggekostnader for denne delen.

Utbygging av tilstøtende vei

Det neste stridstema var utbygging av tilstøtende vei. Et av vilkårene for å få byggetillatelse var at utbygger måtte bygge ny rundkjøring med avkjørsel. Til dette ga Statens Vegvesen et tilskudd til byggingen. Etter ferdigstillelse ble rundkjøringen overlatt til Vegvesenet. Skattekontoret avskar dette fradraget, med den begrunnelse at dette i realiteten var et salg av fast eiendom.

Tingretten konkluderte annerledes, og fant at dette var utført i forbindelse med avgiftspliktig virksomhet, samt at tilskuddet fra Statens Vegvesen ikke kunne regnes som omsetning.

Det tredje og siste temaet i dommen var faktura fra underleverandør for reparasjon av vann- og avløpsanlegg. Underleverandøren hadde fakturert sitt vederlag, men utbygger bestred kravet. Utbygger hadde imidlertid fradragsført merverdiavgift på bakgrunn av mottatte faktura.

Retten bygde på det såkalte symmetriprinsippet

På dette punktet er det på det rene at alle formelle krav for fradragsføring var oppfylt. Utbygger hadde mottatt en korrekt faktura. Spørsmålet var om utbygger, på grunnlag av at man bestred kravet, ikke hadde fradragsrett for den spesifiserte merverdiavgiften.

Også her konkluderte retten i den private parts favør. Retten bygde her på det såkalte symmetriprinsippet. Det er sikker rett at selger plikter å rapportere inn og betale utgående merverdiavgift på bakgrunn av utstedte faktura. Dette gjelder uavhengig av om kjøper aksepterer kravet eller ikke. Når selger har en slik ubetinget plikt til å innbetale avgift, kunne ikke retten se at kjøper ikke skulle ha en tilsvarende rett til å fradragsføre.

KPMG ser flere interessante momenter i dommen

Etter KPMGs syn er det flere interessante momenter i dommen. Når det gjelder spørsmålet om bruk så synes det klart at Klagenemnda hadde lagt til grunn feil faktum. Dette skyldes igjen at kontrollen primært hadde bygget på formelle krav som ferdigattest. Det var på det rene av Maxbo hadde tatt i bruk arealet som lager, men dette kom ikke spesielt godt frem før under vitneforklaringene i tingretten.

Dommen føyer seg videre inn i rekken av dommer som gjelder pålagt offentlig infrastruktur som utbygger må bidra til, i dette tilfellet en rundkjøring med tilkjørsel.Utfordringen her ligger i at regelverket ikke er spesielt godt tilrettelagt for denne typen modeller hvor private parter tar det formelle ansvaret for offentlig infrastruktur.

Finansdepartementet bør komme på banen

Vi ser derfor to utviklingstrekk i disse saken. Der hvor lovens ordlyd vektlegges, får staten jevnt over medhold. Der hvor man i større grad ser hen til lovens formål, får den private part jevnt over medhold. Vi ser at flere nyere saker i større grad ser hen til lovens formål. Samtidig oppfatter vi at Skatteetaten konsekvent argumenterer for en snever tolkning av regelverket.

Dette er etter vårt syn et et område hvor Finansdepartementet bør komme på banen og se nærmere på systemets utforming.

Dommen er anket til lagmannsretten. Den kan i mellomtiden leses i sin helhet her.


Forfatter av artikkelen:

Hans Martin Asheim, advokat/ manager
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631
 

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn