Det skatterettslige rentebegrepet

Det skatterettslige rentebegrepet

Skattedirektoratet avsa 15. mars 2016 en uttalelse om innholdet i det skatterettslige rentebegrepet. Det kan være av stor betydning hvorvidt en kostnad faller innenfor rentebegrepet i skatteloven for selskaper som er omfattet av rentebegrensningsregelen, innenfor rederiskatteordningen, samt for personer og foretak med kostnader utenfor virksomhet.

Forfatter

Advokatfullmektig / senior associate

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Sparegris

For skatteformål skal det ved vurderingen av om det foreligger "renter av gjeld" legges vekt på: 

Om ytelsen til långiver er vederlag for en kredittytelse, herunder ytelser til långiver som skal som skal dekke omkostninger til anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av den aktuelle kredittytelsen.

Om ytelsen er knyttet til et gjeldsforhold mellom långiver og låntaker som er etablert eller under etablering.

Ytelse til andre enn långiver skal som hovedregel ikke anses som rente med mindre ytelsen har tilknytning til gjeldsforholdet og tilsvarer den høyere renten som ville blitt forlangt om långiver alene påtok seg risikoen ved mislighold av lånet (f.eks. garantiprovisjon).

Ytelser til långivers egne rådgivere i forbindelse med anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av et gjeldsforhold anses som hovedregel ikke som skattemessig rente.

Foreligger det et gjeldsforhold?

For at ytelser til långiver for den aktuelle kredittytelsen skal anses som renter er det en forutsetning at det må foreligge et gjeldsforhold. I den grad det ikke er etablert et gjeldsforhold, er usikkert om et gjeldsforhold vil bli etablert, eller et gjeldsforhold er avsluttet, vil ikke ytelser i denne sammenheng anses som vederlag for en kredittytelse. Dersom det etableres en gjeldsforpliktelse må utgangspunktet være at alle kostnader ytet til långiver i denne forbindelse anses som rentekostnader.

Hvilke ytelser til långiver er vederlag for kredittytelsen?

Dersom det kan dokumenteres at det foreligger et gjeldsforhold, vil selve vederlaget for kredittytelsen, kapitalleien, la seg identifisere, enten dette er avtalt som rente, under en annen betegnelse, eller ikke er særskilt avtalefestet. Det er videre klart at ytelser til långiver som skal dekke omkostninger til anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av den aktuelle kredittytelsen er å anse som rente.

Hvilke ytelser til andre enn långiver er vederlag for kredittytelsen?

Finansieringsomkostninger til andre enn långiver er fradragsberettiget kostnad i virksomhet. Slike kostnader anses altså ikke som en rentekostnad for skatteformål. I dette utgangspunktet er det et snevert unntak dersom ytelsen som betales til en annen enn långiver har tilknytning til gjelden og tilsvarer den høyere renten som vill blitt forlangt om långiver alene påtok seg risikoen med misligholdet av lånet. Blant annet vil dette gjelde for garantiprovisjoner.

Uttalelsen finner du her


Forfatter av artikkelen:

Fredrik Gule, advokatfullmektig/ senior associate
fredrik.gule@kpmg.no
+47 4063 6827
 

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform