IKEA tapte i lagmannsretten

IKEA tapte i lagmannsretten

Borgarting lagmannsrett avsa 16. februar 2016 dom i sak mot IKEA Handel og Eiendom om gyldigheten av skatteligningen for IKEA Handel og Eiendom AS for inntektsårene 2008 til 2012. Spørsmålet i saken var om selskapet hadde krav på fradrag i inntekten for renter på et konserninternt lån som ble tatt opp i forbindelse med restrukturering av konsernets eiendomsvirksomhet i Norge.

Forfatter

Advokat / senior manager

KPMG in Norway

Kontakt

Relatert innhold

Ikea tapte - stol

I en nylig avsagt lagmannsrettsdom fikk staten medhold i at IKEA Handel og Eiendom AS ikke hadde fradragsrett for renter på konserninterne lån. Lagmannsretten foretak i realiteten en gjennomskjæring av en transaksjonsrekke, men uten å ta stilling til om vilkårene for gjennomskjæring var oppfylt.

Syv eiendomsselskaper ble fisjonert ut av IKEA Handel og Eiendom i 2007, til selskaper eid av et holdingselskap i Nederland. Deretter ble de syv selskapene overdratt til et norsk holdingselskap, IKEA Eiendom Holding, som deretter ble solgt til IKEA Handel og Eiendom. Aksjekjøpet ble finansiert med et lån fra et konsernselskap i utlandet. Skattemyndighetene hevdet at det ikke var fradragsrett for renteutgiftene, dels begrunnet med gjennomskjæring og dels begrunnet i skatteloven § 13-1.

Saken gjaldt gyldigheten av skatteligningen for IKEA Handel og Eiendom AS for inntektsårene 2008 til 2012. Det rettslige spørsmålet var om selskapet hadde krav på fradrag i inntekten for renter på et konserninternt lån som ble tatt opp i forbindelse med restrukturering av konsernets eiendomsvirksomhet i Norge.

Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at skatteloven § 13-1 ga hjemmel for å fastsette et inntektstillegg tilsvarende renteutgiftene for de aktuelle årene. Lagmannsretten mente at alle elementene i transaksjonsrekken inngikk i et sammenhengende hele og måtte bedømmes under ett. Det forelå da en inntektsreduksjon som skyldtes interessefelleskapet mellom Ikea Handel og Eiendom AS og dets nederlandske morselskap og et konsernbankselskap i Belgia som hadde ytt lån.

Renteutgiftene utgjorde til sammen 439 millioner kroner for de aktuelle årene. Lagmannsretten mente den måten restruktureringen ble gjennomført på ikke hadde noen forretningsmessig begrunnelse, men bare var skattemessig motivert og skyldtes interessefellesskapet.

Skattekontoret hadde også lagt til grunn at det var grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring, men det var det ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til.

Du kan lese dommen i sin helhet her.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.

 
Les mer