EØS-stridig å nekte fradrag for valutatap på fordring

EØS-stridig å nekte fradrag for valutatap på fordring

Högsta förvaltningsdomstolen i Sverige har slått fast at valutatap på fordringer på nærstående er fradragsberettiget. Det vil kunne være i strid med EU/EØS-retten å nekte slik fradrag.

Relatert innhold

Mynter

Bakgrunnen for saken var et svensk holdingsselskap med euro som regnskapsvaluta som eide samtlige aksjer i et svensk datterselskap via en filial i Finland.

De svenske reglene for fordringstap på nærstående selskaper er i stor grad samsvarende med de norske reglene. Hovedregelen er at slikt tap ikke er fradragsberettiget dersom visse eierkrav er oppfylt. I anmodning om forhåndsuttalelse, som senere ble brakt for retten, hadde selskapet reist spørsmål om begrensningen i fradragsretten også omfattet eventuelt valutatap på fordringen.

Högsta förvaltningsdomstolen uttalte innledningsvis at avskjæringen av fradrag på nærståendefordringer som utgangspunkt også omfatter valutatap, men at valutagevinst på fordring på nærstående er skattepliktig. Dette skilte saken fra dommen i X AB (C-686/13), hvor EU-domstolen slo fast at manglende fradragsrett for valutatap ved avhendelse av aksjer ikke strider mot reglene om fri bevegelse av kapital ettersom tilsvarende valutagevinst ikke er skattepliktig.

Retten påpekte videre at skattleggingen av fordringer er ulik for henholdsvis lån i svenske kroner og fremmed valuta, da det ikke beregnes valutaeffekt på fordringer i svenske kroner. Manglende fradragsrett for tap på valuta innebærer at den økonomiske risikoen øker for et selskap som har fordringer i euro. Etter domstolens syn innebærer denne forskjellsbehandlingen et brudd på reglene fri bevegelse av kapital mellom EUs medlemsstater, da bestemmelsen i praksis kun gjelder grenseoverskridende kapitalbevegelser.

Etter å ha konkludert med at de svenske reglene innebærer en restriksjon av reglene om fri bevegelse av kapital vurderte domstolen om restriksjonen kunne rettferdiggjøres. Det ble vist til at ønske om å motvirke skatteflukt kan tillate regler som begrenser bevegelsen av fri kapital, særlig om regelen også sikrer en fordeling av beskatning mellom medlemsstatene i EU. Domstolen pekte på at Sverige har regler som løpende hensyntar valutaeffekter, og at restriksjonen dermed ikke kan begrunnes i et ønske om å unngå skatteflukt.

Avslutningsvis ble det vist til at restriksjonen kan tillates dersom den er påkrevd for å opprettholde den indre sammenhengen i skattesystemet. Det kreves i midlertid at det manglende skattefradraget kompenseres med et tilsvarende skattefritak for gevinster. Ved skattleggingen av valutaeffekter innebærer dette at det må finnes en sammenheng mellom skattepliktig valutagevinst og fradragsberettiget valutatap. I nærværende tilfelle foreligger det ingen slik sammenheng i regelverket. Restriksjonen kunne således ikke tillates for å opprettholde den indre sammenhengen i regelverket.

Domstolen konkluderte med at på tross av at fradragsrett i utgangspunktet var nektet også for valutakomponenten, måtte det aksepteres slik fradragsrett for valutaelementet under EØS-retten.
 

Les dommen fra Högsta förvaltningsdomstolen her.


Forfattere

Ørjan Ravna Rørmoen, advokatfullmektig/ manager
orjan.ravna.rormoen@kpmg.no
+47 4063 9421

Anders Myhr Ekern, advokat/ manager
anders.ekern@kpmg.no
+47 4063 9047

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.

 
Les mer