Begrenset praksisendring for kompensasjonstjenester

Begrenset praksisendring for kompensasjonstjenester

Sivilombudsmannen har kritisert skatteetatens praksis for adgangen til momskompensasjon. Skattedirektoratet føyer seg etter ombudsmannens innspill – men bare litt.

Relatert innhold

To personer med laptop

Sivilombudsmannen har nylig behandlet en sak om privates adgang til momskompensasjon. Gjennom kompensasjon har kommuner mulighet til å få tilbakebetalt "all" merverdiavgift som de pådrar seg gjennom kommunal aktivitet.

Private kan og få kompensasjon, dersom de utfører kommunale plikter, eksempelvis dersom kommunen har satt ut enkeltoppgaver til private. Kompensasjonsretten gjelder kun tjenester som kommunen er "pålagt ved lov".

Borgerens krav?

I praksis har skatteetaten antatt at kompensasjonsadgangen kun gjelder tjenester hvor mottakeren har en lovfestet rett på en tjeneste. Dersom borgeren har krav på en bestemt tjeneste, vil kommunen eller den private utøver ha kompensasjonsadgang.

Derimot, om kommunen har en plikt til å iverksette tiltak, men borgeren ikke har et særskilt krav om å få en tjeneste, har skatteetaten lagt til grunn at kompensasjonsadgangen er avskåret.

I praksis har dette skillet vært noe vanskelig å forstå. Om borgeren har krav på tjeneste A, eller om kommunen har en plikt til å levere tjeneste A, resultatet er likt.

Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen har nå behandlet en sak som gjaldt barnevernsloven § 4-4, kommuners plikt til sette i verk hjelpetiltak for barn og familier med behov for dette. Dette er da en tjeneste som borgerne ikke har en direkte rett på å motta, men kommunen har en plikt til å levere. Sivilombudsmannen bygde her på at kompensasjonsadgang gjelder alle tjenester kommunen er "pålagt å utføre ved lov", og at det ikke er grunnlag for å si at kun tjenester som mottakeren har en rett på faller inn under dette begrepet. Etter Sivilombudsmannens syn vil også tjenester som kommunen har en plikt til å levere være noe man er "pålagt å utføre med lov". Følgen da ble at den private underleverandøren hadde rett til kompensasjon også for disse tjenestene.

Skille mellom "rettigheter" og "plikter"

I en uttalelse fra 25. januar 2016 har Skattedirektoratet vist til at Finansdepartementet er uenig i dette, men "av hensyn til ombudsmannsordningen" aksepterer man dette for fremtiden. Men, det er kun i saker som hvor private aktører leverer tjenester etter barnevernloven § 4-4 annet ledd at en "plikt" er tilstrekkelig for å oppnå kompensasjon. For alle andre saker fastholder departementet at borgeren må ha en rett til tjenesten før det er aktuelt med kompensasjon.

Resultatet blir da et system hvor skatteetaten først opprettholder et skille mellom "rettigheter" og "plikter", hvor kun tjenester som er rettigheter gir kompensasjon. Så gjør man et videre skille i plikttjenester, hvor da enkelte av disse allikevel gir kompensasjon. Lite overbevisende juss, etter vår oppfatning.

KPMGs kommentar

For vår del finner vi denne argumentasjonen noe underlig. Sivilombudsmannen har konkludert med at det skillet etaten har operert med ikke har støtte i loven. Fremfor å ta dette til etterretning forsøker man heller å begrense ombudsmannens konklusjon så mye som mulig, med det resultat at man kompliserer regelverket ytterlig.

Det synes dessverre som om enkelte er så opptatt av å vinne enkeltsaker at man mister helhetsperspektivet. På enkelte felt er det i løpet av de siste årene kommet så mange motstridende uttalelser og ad hoc argumenter at det er vanskelig å finne en rød tråd i Skatteetatens argumentasjon.


Mer informasjon om saken.


Forfatter av artikkelen:

Hans Martin Asheim, advokat/ manager
hans.martin.asheim@kpmg.no
+47 4063 9631

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMG International har skapt en fremtidsrettet digital plattform som forbedrer din opplevelse av nettstedet.

 
Les mer