Fusjonstrender i Shipping

Fusjonstrender i Shipping

Shipping-bransjen har slitt med overkapasitet og lave rater siden finanskrisen i 2008/2009. De fleste shipping-selskaper fokuserer derfor på å oppnå stordriftsfordeler gjennom å bytte til større skip, noe som ikke bare gir lavere driftskostnader, men også gir adgang til de største vannveiene. Men ikke alle selskaper har råd til å kjøpe større skip, siden mange av dem sliter med finansieringen som det er.

Relatert innhold

Container-skip

Én vei til stordriftsfordeler er gjennom konsolidering. Banker, som er den største kilden til finansiering i shipping-sektoren, har gradvis redusert sin
eksponering mot sektoren i kjølvannet av finanskrisen. Den trange kapitalsituasjonen er en utfordring som har gjort mange selskaper åpne for fusjoner eller samarbeid - gitt at det løser problemet.

Frem til 2001 var markedet for containershipping også veldig fragmentert. De 10 største aktørene hadde bare 37,3 prosent av markedet. Siden den tid har fusjoner og oppkjøp bidratt noe til konsolidering, men når de 10 største aktørene i dag har 63 prosent av markedet, skyldes dette i mye større grad kapasitetsutvidelser enn konsolidering.

Faktisk er det sjelden med fusjoner blant selskapene som trafikerer sjøens hovedfartsårer. Mange forhold bidrar til dette; mange av selskapene er familie-eid, og statlige interesser spiller også inn. Det gjør også det faktum at mange av aktørene har valgt å samarbeide tettere fremfor å fusjonere.

Det er for tiden fire allianser som dominerer den globale shipping-bransjen: 2N, Ocean Three, G6 og CKYHE-gruppen. På samme måte som flyselskapene hjelpes av code-sharing, bidrar disse alliansene til å redusere kostnadene og øke den geografiske rekkevidden gjennom å dele skip og havnefasiliteter. Alliansene løser imidlertid hverken rateproblemene eller overkapasiteten, og det er også klare begrensninger på hvor effektive samarbeidene er.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform