Norsk endringsevne i verdenstoppen

Norsk endringsevne i verdenstoppen

I en tid hvor det ser ut til å bremse litt opp på mange fronter, kan det være godt å vite at Norge er en av verdens mest endringsdyktige økonomier – foran både Danmark og Sverige, viser KPMGs nye undersøkelse Change Readiness Index 2015.

Kontaktperson

Partner/ leder Advisory

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Asiatisk jente på sykkel

Change Readiness Index 2015 måler hvor godt et land kan håndtere brå endringer, enten det er økonomiske sjokk, naturkatastrofer eller sosial uro. Indeksen – utarbeidet av revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG i samarbeid med Oxford Economics – samler et bredt spekter av nøkkeltall for å vurdere endringsdyktigheten hos myndigheter, næringsliv og samfunnet for øvrig.

– Rapporten er et nyttig innspill i vår hjemlige samfunnsdebatt, gjennom at den stiller norske forhold i en internasjonal sammenheng. Dette viser at Norge på mange måter er bedre stilt enn vi kanskje selv er klar over, sier Rune Skjelvan, partner og ansvarlig for rådgivningsvirksomheten i KPMG Norge.

Til sammen inngår 127 land, 96 prosent av verdensøkonomien og 97 prosent av verdens befolkning i undersøkelsen. Og når 120 variabler for hvert land er sortert inn i 73 indikatorer i tre kategorier, står altså Singapore øverst, foran Sveits og Hong Kong. Norge er nr. fire, foran Danmark (8) og Sverige (9).

Inkluderende vekst viktig

Rapporten rangerer Norge som aller best på delkategorien "People & Civil Society Capability", som går på egenskaper i befolkningen og andre forhold. Det er et resultat av at Norge scorer aller høyest nettopp på det sosiale sikkerhetsnettet, den inkluderende, økonomisk veksten, og på matvare- og energisikkerhet.

Skjelvan sier at flere små, åpne økonomier gjør det godt i undersøkelsen, men understreker at størrelsen ikke i seg selv kvalifiserer for konkurransedyktig endringsevne.

– Den viktigste fordelen de små landene har, er små ulikheter folk imellom, og de har gjerne generøse sosial- og velferdssystemer. Det viser seg også at endringsevnen er høyere i land med inkluderende eller bred økonomisk vekst, sier han.

Norge ligger også nær toppen på likestilling, teknologibruk, kvaliteten på sentrale samfunnsinstitusjoner, rettssikkerhet og nasjonalbudsjettering. På dette området ligger danskene og svenskene bak oss på flere relevante indikatorer, men ikke veldig langt bak, understreker Skjelvan.

– Undersøkelsen viser oss at både norske – og nordiske – politikere og offentlige institusjoner holder høy kvalitet internasjonalt sett, sier han.

Arbeidsmarkedet trekker ned

Ett av områdene som gjør at Norge ikke går helt til topps, er næringslivsforhold. Variabler for åtte ulike indikatorer rangerer Norge samlet sett på en 17.-plass, bak både danskenes sjetteplass og svenskenes trettendeplass.

– Dette betyr nok ikke at offentlig sektor har større endringsevne enn privat sektor. Privat og offentlig sektor vurderes etter litt ulike kriterier, og dessuten er konkurransen på omstillingsdyktighet i næringslivet hardere enn i det offentlige, sier Skjelvan. Det som trekker klart mest ned, er fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Her havner Norge helt nede på en 97.-plass, klart bak både Danmark (på 14. plass) og Sverige (87.-plass). Denne indikatoren samler forhold som hvor villige ansatte er til å flytte på seg geografisk, regelverk for ansettelsesforhold og arbeidsgivers adgang til å innføre resultatbasert lønn eller justere lønnsnivået i en organisasjon – blant annet.

– Stillingsvernet har en trygg og lite omdiskutert posisjon i Norge, og det bidrar positivt på mange av samfunnskriteriene undersøkelsen måler. Likevel er det slik at de samme ordningene som tjener arbeidstagere og enkeltpersoner godt, sett utenfra kan anses å koste enkeltbedrifter og næringslivet styringsfart i situasjoner som krever hurtig og plutselig omstilling, sier Skjelvan.

Norske bedrifter scorer godt på innovasjon og F&U. Den niendeplassen Norge rangeres til her, plasserer oss så vidt foran både svenskene (på 10.-plass) og danskene (14.).

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform