Unni M. Steinsmo har store tanker for utviklingen av havrommet

Store tanker for utviklingen av havrommet

Målet er å etablere fremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Hvis prognosene stemmer, vil vi i 2050 skape årlige verdier for 500 milliarder kroner fra næringer tilknyttet havområdene rundt Norge. God utnyttelse av havrommet er avgjørende for å møte de store globale utfordringene relatert til mat, energi og miljø. Mer enn halvparten av jordens overflate er dekket av hav med dyp større enn 3 000 meter.

Relatert innhold

Fiske farm

I fremtiden vil det være viktig å gjøre bruk av ressursene på disse dypene på en forsvarlig måte, og havromsteknologi vil være en avgjørende innsatsfaktor. Vi møter en engasjert leder en stormfylt høstdag i Trondheim.

I et lunt hjørnekontorforteller SINTEFs konsernsjef, Unni M. Steinsmo, om hvordan hun vil realisere verdens nye møteplass for havforskning – et globalt forskningssenter innen havforskning og teknologi.

Målet er å sikre plassen som et av verdens fremste maritime fagmiljøer. Grunnlaget legges allerede i dag, med forskning blant annet innenfor tradisjonell havromsteknologi som shipping, olje & gass, offshore og undervannsteknologi. I tillegg kommer områder som sjømat, fornybar energi, bioprospektering, det vil si kartlegging og leting etter nye organismerog kjemiske forbindelser, og på lengre sikt mineraler.

Stort potensiale

Hvordan ser du for deg havromsatsingen som den nye viktige næringen for Norge?

Potensialet for Norge er stort siden vi forvalter et havområde med store forekomster av både sjømat, energi og mineraler. De norske havområdene har et areal som tilsvarer seks ganger Norges landareal. En viktig milepæl for SINTEF vil være realiseringen av Ocean Space Centre. Datterselskapet MARINTEK (Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt) leder dette arbeidet som også omfatter NTNU. Det skal bli et nasjonalt kunnskapssenter for havromsteknologi og vil være navet i den nasjonale satsingen, med fem strategiske satsings-områder: Smartmaritime, Deepwater, Arctic, Renewables og Seafood. Derfor legger vi opp til omfattende samhandling og nettverksbygging med kunnskapsmiljøer og industri-aktører nasjonalt og internasjonalt.

Vi mener Norge har et solid fundament for å lykkes fordi vi allerede er ledende i flere globale næringer. Jeg var i Finland nylig og så på næringsstrukturen deres. Bortsett fra en kjemiskindustri som de har bygd opp etter svekkelse av treforedlingsindustrien, har de få sterke globale industrielle klynger. I Norge har vi olje og gass, vi har en sterk prosessindustri, fiskeri, havbruk, shipping og maritim næring.

Havbruk og maritim næring er svært interessant. I våre scenarier ligger det at vi i Norge fra nå til 2050 vil øke omsetningen innen sjømat, marine ingredienser, alger, tare og andre organismer fra havet og tilhørende leverandørindustri fra i underkant av 100 milliarder til mer enn 500 milliarder kroner årlig.

Hvilke områder har du størst forhåpninger til?

Bioproduksjonen i havet er like stor som på land. Men i dag henter vi bare ut cirka to prosent av vårt kalori-behov og åtte prosent av vårt proteinbehov fra havet. Det sier noe om potensialet. For havbruk blir dyrking av planter viktigere på sikt. I dag høster vi fra havet øverst i næringskjeden gjennom fiskeri, mens vi på land utnytter mye mer planter. Så det ligger et stort potensial i å høste og dyrke planter i havet. Her er vi i vesten i oppstartsfasen i utviklingen av industriell mat-produksjon.

Vi arbeider videre med utviklingen av nye fórtyper. Oppdrettsindustrien er i for stor grad avhengig av å hente fôr fra land, og en av de store utfordringene for næringen er å sikre nok fôr, og aller helst maritimt fôr. Høsting av raudåte, det vil si zooplankton som blant annet er viktig føde for fiskeyngel, er en mulig kilde til løsning. En teknologi for dyrking av levende fôr er utviklet, det vil si copepoder som også er et Zooplankton. Det er blant annet tatt i bruk i et spansk forskningsprosjekt der de arbeider med å realisere oppdrett av tunfisk. Dette er av stor global betydning, da det er stort behov for bedre forvaltningen av den svært etterspurte tunfisken.

Trenger forskning

Det arbeides også med marin bio-prospektering; levende organismer og kjemiske forbindelser som kan brukes i behandling av for eksempel enkelte kreftformer eller som antibiotika. I Trondheimsfjorden har vi gjort funn av forbindelser som har denne typen egenskaper. På dette området har det skjedd en endring de siste årene. Mens medisinsk industri tidligere i det alt vesentlige var organisk kjemisk, har bioteknologi fått økende betydning. Industrien bruker bakterier til å utvikle medisiner. Bruk av levende organismerer ikke noe nytt, vi har hatt penicillin som produseres av sopp siden 1940-tallet.

Et annet eksempel er sukkertare som kan brukes som stivelsesmiddel i blant annet parfymeindustrien og i mat- og fôrproduksjonen. Vi mener den også har et stort potensial som tredje-generasjons biobrensel. Det som er begrensningen i dag, er hvor mye vi kan høste for å sikre det biologiske mangfoldet og et bærekraftig havbruk. Vi har utviklet teknologi som gjør at vi kan dyrke sukkertare.

Hva legger du vekt på i utviklingen av havbruksområdet?

En viktig del av tenkingen er å utvikle leverandør- og høyteknologi industrien, på samme måte som Norge har gjort innen olje og gass. Innen petroleums-sektorenhar vi i dag en leverandør industri som har blitt en betydelig global eksportaktør. For at vi ikke bare skal høste naturressursene, men bruke dem til å utvikle industriell virksomhet, må det skje en utvikling som kombinerer naturressurser, teknologi og industrialisering.

I det bildet trenger vi industrielle drivere og derfor synes jeg salget av Cermaq er kort-tenkt. Hvorfor ikke sitte på selskapet når det gir avkastning og er strategisk viktig? Noe av problemet for Norge er at det blir mindre og mindre industri som kan ta forskningen videre. Vi trenger virksomheter som kan høste av forskning og ta den videre til innovasjon og produksjon. Dette kan vi se i England hvor de har begynt en re-industrialisering. Dette er et sentralt tema i satsingen på fornybar energi. Et ledd i dette er også etablering av teknisk industrielle forsknings-institutter.

Samarbeidet mellom forskning og industri var også utgangspunktet for SINTEF. Regjeringen nedsatte et utvalg rett etter krigen som skulle se på forskning. De var klare på at den organiserte, tekniske industrien var avgjørende for å kunne høste av den grunnleggende forskningen, og at vi trengte den for å sikre økonomisk uavhengighet. Under krigen hadde nordmenn sett til USA og Storbritannia og deres teknologiutvikling innen blant annet kjernekraft. Allerede i 1946 ble derfor NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd) stiftet,og i 1949 ble SI (Sentralinstituttet forindustriell forskning) etablert. Dette, sammen med initiativ fra professorer ved NTH, ble en del av grunnlaget for det SINTEF vi ser i dag.

 

Teknologi-kappløp

Er vi i Norge sårbare for konkurransenfra forsknings- og utviklingsmiljøerandre steder i verden?

Ja, det er vi. Det er et teknologi-kappløp. Konkurransen blir stadig mer krevende. Alle nasjoner, ikke minst de nye økonomiene, investerer tungt i forskning. Innen forskning har vi samarbeid med både Kina og andre fremvoksende markeder, så vel som EU og USA. Det er viktig å etablere forskningssamarbeid som er vinn-vinn situasjon for dem som deltar. Vi kan glemme teorien om at Kina skal produsere og at vi skal ha den smarte industrien. Det er helt feil. Kina satser mye på teknologisk forskning og har en sterk ambisjon om å bli kreative og utvikle enda flere egne patenter. I USA har president Obama fått råd om å stanse nedbyggingen og satse på videre utvikling av den industrielle kapasiteten. I et langsiktig perspektiv er det helt avgjørende for økonomien. Det samme gjelder i Norge. Derfor er det så viktig med både sterke forskningsmiljøer og en sterk industri som samhandler godt. Det er nødvendig for å ta ut potensialet i det norske havrommet.

Ta kontakt

 

Forespørsel

 

Send inn

KPMGs nye digitale plattform

KPMGs nye digitale plattform